Av: Advokatfullmektig Alexandra Reichelt og partner Magnus Ødegaard i Bing Hodneland advokatselskap i Bing Hodneland advokatselskap DA.
Høyesteretts avsa 7. desember dom i ankesaken om nettstedet legelisten.no.
Berettiget interesse kan være et lovlig behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger etter GDPR. Høyesterett har i Legelisten.no-dommen gitt oss noen viktige avklaringer og retningslinjer for bruk av berettiget interesse som lovlig behandlingsgrunnlag.
Tvistens kjerne
Legelisten.no er et nettsted der pasienter kan vurdere lege eller annet helsepersonell som har behandlet dem. Ved søk på navnet til for eksempel en fastlege, vises objektive opplysninger som navn, kontaktinformasjon, kjønn, alder mv. og individuelle vurderinger gitt av personer som oppgir å ha blitt behandlet av denne legen.
Datatilsynet mente Legelisten måtte tilby generell reservasjonsrett for helsepersonell, men Personvernnemnda kom frem til at Legelisten hadde behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f om berettiget interesse uten at helsepersonell ble gitt en generell reservasjonsrett.
Legeforeningen gikk til søksmål for domstolene fordi Legeforeningen mente Legelisten ikke kunne bruke berettiget interesse som lovlig behandlingsgrunnlag for sin publisering og annen behandling av personopplysningene til helsepersonell.
Høyesterett oppstiller tre vilkår for berettiget interesse Høyesterett stiller opp tre vilkår for vurderingen av om det foreligger berettiget interesse etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
For det første må det finnes berettigede interesser som begrunner behandlingen av personopplysninger. Høyesterett påpekte at pasienters ytringsfrihet, forbrukerinteresser, konkurransehensyn, andre allmennyttige hensyn som mulighet for bedre helsetilbud og Legelistens økonomiske formål utgjør berettigede interesser som begrunner behandlingen.
Behandlingen må være nødvendig
For det andre må den aktuelle behandlingen av personopplysninger være nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene.
Høyesterett gir veiledning på hvordan nødvendighetskravet skal forstås. Vurderingstemaet er om de berettigede interesser med rimelighet kan realiseres like effektivt på en annen måte som er mindre inngripende.
Høyesterett vurderer om det er en nødvendig del av behandlingen at søkeresultater av brukervurderinger fra Legelisten.no kan dukke opp i søkemotorer ved søk på for eksempel en leges navn. Høyesterett kommer til at å frikoble legelisten.no fra søkemotorer vil bety at de berettigede interessene bak nettstedet ikke kan ivaretas like effektivt. De som søker brukervurderinger om helsepersonell, vil ikke kunne finne denne informasjonen like lett hvis den ikke er tilgjengelig i store søkemotorer. Høyesterett anser derfor at dagens kobling mot søkemotorer oppfyller nødvendighetskravet
Det må gjøres en interesseavveining – balansetesten
For det tredje må de berettigede interessene etter en interesseavveining veie tyngre enn de registrertes krav på personvern.
Høyesterett påpeker generelt fra EU-domstolens praksis at et moment i interesseavveiningen er om opplysningene allerede er offentlig kjent. I tillegg vil hvor grove krenkelsen av de berørtes rettigheter er være et vesentlig element i vurderingen, f.eks. bør det vurderes hvor følsomme de aktuelle personopplysningene er, hvor mange som får tilgang til dem og hvordan man kan få tilgang til dem.
Skal allmennhetens interesse trumfe helsepersonells?
Høyesterett kommer etter en konkret vurdering frem til at Legelistens berettigede interesser veier tyngre enn hensynet til helsepersonellets personvern.
Høyesterett vurderer først de berettigede interessene for Legelisten. Legelistens økonomiske hensyn anses for å ha begrenset vekt opp mot helsepersonellets personverninteresser. Det sentrale er at Legelisten ivaretar allmennhetens interesser i informasjon, og brukerne av helsetjenesters rett til ytringsfrihet. Selv om Legelisten er basert på subjektive vurderinger og har klare svakheter, mener Høyesterett at Legelisten ivaretar en viktig allmenn interesse.
Høyesterett vurderer deretter hensynet til helsepersonellets personvern. Selv om negativ omtale kan oppleves som belastende, er de fleste omtaler positive. Høyesterett påpeker at vekten av belastningen for helsepersonellet må ses i lys av at vurderingene på Legelisten.no er knyttet til deres utøvelse av en profesjon. Saklig kritikk må helsepersonell tåle.
Deretter vurderer Høyesterett tiltak for å begrense personvernulempene. Flere tiltak er iverksatt, bl.a. Legelistens retningslinjer, Legelistens modereringsfunksjon, Legelistens mulighet for at helsepersonell kan markere omtaler for å fange overtramp, helsepersonells mulighet til å inngi motsvar, helsepersonells mulighet til å be ytringer slettet samt at helsepersonell kan reservere seg hvis «tungtveiende grunner krever det».
Høyesterett mener videre at det har begrenset vekt i interesseavveiningen at Legelisten ikke bruker personvernøkende teknologi for å skjerme vurderingene fra søkemotorene. Dersom innhold på Legelisten.no gjøres ikke søkbart for søkemotorer som Google o.l., vil det redusere de berettigede interessene til Legelisten.no om å informere samfunnet.
Høyesterett konkluderer etter en samlet vurdering at interesseavveiningen går i favør av Legelistens berettigede interesse. Legelisten.no fremstår som det klart mest effektive tilbudet av informasjon til befolkningen som grunnlag for valg av leger og andre tilbydere av helsetjenester, og Legelistens tiltak for å begrense personvernulempen for helsepersonell tilfredsstiller det man med rimelighet kan forvente.
Prinsipielt – ikke krav om generell reservasjonsrett
Datatilsynet mente i sitt vedtak at Legelisten måtte tilby en generell reservasjonsrett for helsepersonell som ikke ønsket å bli vurdert på legelisten.no.
Det har vært diskutert om det ved bruk av berettiget interesse som behandlingsgrunnlag, må være en mulighet for at den registrerte skal kunne reservere seg fra slik behandling av egne personopplysninger som omfattes av berettiget interesse som behandlingsgrunnlag. Høyesterett konkluderer i denne saken med at det ikke er tilfellet.
Dette har betydning også for andre situasjoner enn Legelisten. Et eksempel er en nettside som bruker berettiget interesse som lovlig behandlingsgrunnlag for å ha visse sikkerhetstiltak på plass som ikke er mulig å få samtykke til eller nødvendig for å oppfylle en avtale eller rettslig plikt. Innehaveren av slik nettside kan dersom de tre vilkårene forklart ovenfor er oppfylt, bruke berettiget interesse som behandlingsgrunnlag uten å tilby hackere og andre registrerte en mulighet for opt-out fra slike sikkerhetstiltak.
Prinsipielt – profesjonsutøvere må tåle mer enn andre
Høyesterett uttaler at belastningen Legelisten påfører helsepersonell må sees i lys av at den er knyttet til deres profesjonsutøvelse. Negativ omtale på Legelisten dreier seg om deres arbeid og ikke personlige forhold. Det vil si at som utøvende medlemmer av en profesjon, må helsepersonell tåle mer enn privatpersoner.
Dette har betydning også for andre yrkesgrupper. Høyesterettsdommen innebærer i praksis at grupper som f.eks. revisorer, håndverkere og advokater må tåle mer kritikk av hensyn til ytringsfrihet enn kritikk av enkeltpersoner hvor allmennheten ikke har behov for å finne ut av kritikkverdige forhold.
Hvor stor inngripen profesjonsutøvere og andre må tåle i sitt personvern, må avgjøres konkret. Den som påberoper seg berettiget interesse som lovlig behandlingsgrunnlag, må sørge for at de tre vilkårene nevnt ovenfor er vurdert, samt foretatt interesseavveiningen Høyesterett gir veiledning i.
Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Alexandra Reichelt og partner/advokat Magnus Ødegaard i Bing Hodneland advokatselskap DA.
