Av: Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap
Stortinget vedtok før jul statsbudsjettet for 2022. Ikke uventet fulgte Stortinget opp regjeringens forslag om økt skatt på aksjeinntekter for privatpersoner. I tillegg økes formuesskatten for aksjonærene.
Oppregulering før skatt
Utbytte som deles ut til personlige aksjonærer skattlegges som alminnelig inntekt. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent. Skattesatsen endres ikke fra 2022.
Før skattleggingen skal imidlertid utbytte og aksjegevinster grosses opp. Denne oppgrossingen gjør at den effektive skatteprosenten for personlige aksjonærer er høyere enn 22 prosent. Inntil endringen fra 2022 var oppgrossingen 1,44.
I tilleggsmeldingen til statsbudsjettet for 2022 foreslo Støre-regjeringen at aksjeinntekter skulle oppjusteres med 1,6. Dette har Stortinget nå vedtatt. En personlig aksjonær som mottar 100 i utbytte skal derfor først for skatteformål øke utbytte til 160. Deretter skal det beregnes 22 prosent av 160, det vil si at utbytteskatten blir 35,2. Effektiv skattesats på utbytte er følgelig 35,2 prosent.
Utbytte er allerede skattlagt i aksjeselskapet med 22 prosent. Hvis man tar hensyn til dette vil samlet skatt for selskap og aksjonær sett under ett bli 49,46 prosent. Dette er en økning på 2,8 prosentenheter fra 2021 nivået.
Økt formuesskatt
Utbytteskatten har en side mot formuesskatten. Stortinget opprettholdt regjeringens forslag om å øke den generelle formuesskattesatsen fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. For formuer som overstiger 20 millioner kroner blir marginalskattesatsen 1,1 prosent. For aksjonærer er det også en skjerping av formuesskatten ved at verdsettelsen av aksjer økes.
I dag skal 55 prosent av aksjens andel av selskapets formuesverdi inngå i skattepliktig formue. Etter budsjettforliket mellom regjeringen og SV økes verdsettelsen til 75 prosent av formuesskattegrunnlaget.
Konsekvensen av økningen av formuesskatten er at aksjonæren som er i formuesskatteposisjon, ikke kan ha andre alternativer enn å øke utbytte fra selskapet for å finansiere formuesskatten.
I mange tilfeller, for eksempel for gründere, er banken tilbakeholden med å gi lån med pant i ikke-børsnoterte aksjer. Hvis skattyter ikke får lån til å betale skatt eller skattyter ikke ønsker å låne for å betale skatten, kan økt utbytte være eneste praktiske alternativet. Denne finansieringsmåten vil altså i seg selv utløse 35,2 prosent skatt for aksjonæren. Det er riktignok et skjermingsfradrag, men for mange gründere er dette uvesentlig.
Når skatten på utbytte skjerpes fordi oppjusteringsfaktoren økes, innebærer dette at enda mer penger må hentes fra selskapet. Aksjonæren må både finansiere formuesskatten og den økte utbytteskatten.
Hvorfor justere opp?
Ordningen med å grosse opp aksjeinntekter for skatteformål ble innført med virkning fra og med 2016. Den gang skulle utbytte oppjusteres med 1,15. Senere har oppgrossingen økt. For 2017 skulle aksjeinntekter oppjusteres med 1,24 og fra og med 2019 var justeringsfaktoren 1,44. Fra 2022 blir den altså 1,6.
Tidligere år har økningen av justeringen vært kombinert med en reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt slik at den totale utbytteskatten ikke har økt effektivt.
Fra 2022 beholdes skatteprosenten på alminnelig inntekt samtidig som oppgrossingen øker fra 1,44 til 1,6. Dette gir dermed en reell økning av skatt på utbytte for privatpersoner.
Bakgrunnen for at man innførte systemet med å grosse opp aksjeinntekter var at man ønsket et mindre avvik mellom kapitalbeskatning og lønnsbeskatning. Dette for å unngå skattetilpasninger hvor skattyter tar ut utbytte fremfor lønn.
Formuesskatt og skjerpet utbytteskatt passer dårlig sammen
Innføringen av systemet med oppjustering av aksjeinntekter reduserer forutsigbarheten i aksjebeskatningen. Det er enklere og mindre kontroversielt å øke oppjusteringen enn selve skattesatsen. Tidligere har en økning av oppjusteringen vært kombinert med en reduksjon av skattesatsen. Stortingets vedtak bryter med denne linjen.
Nå er skattesatsen opprettholdt på 22 prosent, men oppjusteringen er økt. Når formuesskatten i tillegg økes for private aksjonærer, vil dette innebære økte utbytter fra selskapene.
Formuesskatten har overlevd en rekke skattereformer. I et skatteregime med hardere beskatning av aksjeinntekter rammer formuesskatten enda hardere fordi utbyttene vil øke for å finansiere begge skattene. Når eieren tar ut utbytte vil finansieringen også bli skattlagt. I klartekst tappes næringslivet for midler for å betale skatt.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA.
