Utleievirksomheter risikerer gigantisk skatteregning

Eiere av bedrifter som driver med utleie av boliger, hytter eller båter kan måtte betale en enorm regning når Skatteetaten vil ta milliardærer som bruker selskapets fly privat.

RÅDYR TOMGANG: Hytter og båter som er eid gjennom et selskap, og som står tomme mellom utleieperioder kan gi eierne en gigantisk skatteregning. (Illustrasjonsfoto) FOTO: Dreamstime

Del

Journalist

– Disse skattereglene kan ramme utrolig hardt, dersom man ikke klarer å lage noen gode unntaksregler, sier advokat Fredrik Haberer Anfinsen i Simonsen Vogt Wiig.

9. mai ble et forslag til nye regler for skattlegging av privat konsum sendt på høring.

– Regelsettet slik det fremstår i dette høringsnotatet vil treffe langt flere enn milliardærer som utnytter systemet ved å eie privatfly gjennom bedriften.

Forslag til regler for skattlegging av privat konsum i selskap

I dag er det slik at dersom et selskap eier et formuesgode, som en hytte eller et fly, og dette brukes av eieren privat, skal den private bruken skattlegges på lik linje med utbytte i selskapet. Men det er svært mange som velger ikke å oppgi slik bruk. Skatteetatens kontroller viser en rekke brudd på reglene, og Skatteetaten anslår at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 var på rundt 1,45 mrd. kroner.
Nå foreslås det at reglene blir omvendt: Eieren av selskapet som disponerer formuesgodene skattlegges som om gjenstanden var i privat bruk hele tiden med mindre man kan dokumentere at det har vært leid ut eller brukt i selskapets inntektsgivende aktivitet hele året.
Skatten skal være høy. For bolig og fritidseiendom foreslås det at skattepliktig fordel settes sjablongmessig til 26 prosent pr år av det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad. For båter, fly og helikopter er satsen langt høyere: Her foreslås det at skattepliktig fordel settes til 104 prosent pr år av anskaffelseskostnad. En seilbåt kjøpt for 1 million, som verken er utleid eller brukt privat i løpet av året, vil gi selskapseieren en skatteregning på 338.000 kroner (Utbytteskatt på 35,2 prosent). I tillegg må selskapet skattlegges for uttak av det samme beløpet, denne skattesatsen er på 22 prosent. Denne regningen blir da på 228.800 kroner.
Satsen er altså satt så høyt at det i praksis vil være svært ulønnsomt å eie formuesobjekter som er egnet for privat bruk gjennom et selskap.

Finansavisen har snakket med flere skatteadvokater som er bekymret for at de foreslåtte reglene som skal forhindre privat konsum i selskap også vil ramme eierne av en rekke mindre selskaper, som driver med bolig- og hytteutleie, utleie av båter eller produksjon og salg av slike formuesobjekter.

Resultatet kan i verste fall bli en enorm skatteregning på privat og selskapets hånd, som vil gjøre driften umulig.

Trøbbel på tomgang

Problemet oppstår når utleieobjektet ikke er leid ut, men går på tomgang. Da vil eieren bli beskattet for hele denne perioden. Eieren av et selskap som driver med utleie av sommerhytter vil altså måtte betale skatt som om han selv benyttet hyttene i hele vinterhalvåret, ettersom det ikke kan dokumenteres at de er utleid.

Dette er også bekymringen til en privatperson som har sendt inn et av de aller første høringssvarene.

Han skriver: «Slik vi leser forslaget vil eventuell fremtidig tomgang gi risiko for utbyttebeskatning til eierne. Tomgangstap er et stort tap for selskapet og er svært uheldig. At dette da skal gi en utbyttebeskatning blir helt absurd. Her må det komme klare regler for boligutleier. Hvis Finansdepartementet ikke får dette på plass, er det en risiko for at mange vil trekke seg ut av utleievirksomhet, og dette kan medføre et krevende leiemarked med høye leipriser».

– En familieeid feriedestinasjon, som leier ut 10 hytter og 10 båter, vil kunne bli beskattet som om de selv disponerte alle objektene de ukene de ikke er beviselig leid ut, og sesongbaserte destinasjoner vil uansett ikke leie ut hele året, sier Anfinsen.

Bygård

– Fokuset ved disse foreslåtte reglene har i media vært størst på fly, helikopter og båter, sier Gry Fremstad, advokat i Nordea Private Banking.

– Men jeg tror de største utfordringene og kanskje også grensetilfellene vil være knyttet til fritidsboliger og boliger. Jeg kjenner til et tilfelle hvor et selskap eier en bygård med leiligheter som leies ut i næringsvirksomhet. I en av leilighetene bor foreldrene til selskapets eier. Disse betaler markedsleie til selskapet i dag. Spørsmålet blir da om dette tilfellet blir rammet av reglene, fordi en av leietakerne er foreldrene til selskapets eier og dermed er definert som nærstående, sier hun.

UTFORDRINGER: - Jeg tror de største utfordringene og kanskje også grensetilfellene vil være knyttet til fritidsboliger og boliger sier Gry Fremstad, advokat i Nordea Private Banking. FOTO: Nordea

Unntaksregel?

I høringsnotatet åpner departementet opp for at det kan innføres en unntaksregel, men det foreslås ikke konkret hvordan unntaksregelen skal håndheves og hvem som kan omfattes: «Departementet oppfordrer høringsinstansene til å gi innspill på dette og eventuelt hvordan en slik unntaksbestemmelse kan utformes», heter det i notatet. Det vises til at formuesobjektene utelukkende må brukes i virksomheten, og at et eventuelt vilkår i så fall bør praktiseres strengt.

Ingen av advokatene Finansavisen har snakket med har på stående fot noen klare forslag på hvordan en slik unntaksbestemmelse kan se ut, uten at det medfører en skjønnsvurdering.

– Kunne man tenke seg at bedrifter som var registrert som utleievirksomheter, med en bestemt bransjekode, var unntatt reglene?

– Departementet ønsker å unngå uheldige tilpasninger, og et slikt krav vil være mulig å omgå ved å utfisjonere den delen av virksomheten som eier et formuesobjekt, påpeker Fremstad.

– Men det er mulig at dette blir en del av en skjønnsmessig vurdering.

Eiendom i utlandet

– Det er fornuftig at man ser på regelverket, for å motvirke at formuesobjekter legges inn aksjeselskaper, til tross for at de brukes privat, sier Sigve Braaten, advokat og partner i Hjort.

– Men spørsmålet blir om reglene slik de er foreslått her blir treffsikre nok.

TREFFSIKKERT?: – Spørsmålet blir om reglene slik de er foreslått her blir treffsikre nok, sier Sigve Braaten i Advokatfirmaet Hjort. FOTO: Hjort

– Hvilke reaksjoner har du fått?

– Jeg har mottatt henvendelser fra personer som stiller spørsmålet om forslaget går altfor langt. I et tilfelle eier en person gjennom et selskap et par fritidseiendommer i utlandet for utleie. Utleien er sesongavhengig og i perioder kan være vanskelig å få leid ut. Under coronapandemien har det nesten ikke vært utleie i det hele tatt. Eieren av selskapet var bekymret for at nye regler skulle resultere i en enorm skatteregning dersom selskapet i perioder ikke fikk leid ut.

– Departementet er i høringsnotatet inne på behovet for utforming av en mulig unntaksregel. Jeg mener departementet må se på en praktisk håndterbar unntaksregel som blant annet sikrer at selskaper med hovedsakelig ekstern utleie av formuesobjekter som sin ordinære næringsvirksomhet ikke rammes, sier han.

Høringsfristen er 1. august.

Utleievirksomheter risikerer gigantisk skatteregning

Eiere av bedrifter som driver med utleie av boliger, hytter eller båter kan måtte betale en enorm regning når Skatteetaten vil ta milliardærer som bruker selskapets fly privat.

- Bevisbyrden flyttes

Klar for utleiesesongen?