KjøpLogg inn

Hvem har rettighetene til det ansatte skaper på jobb?

Virksomheter og ansatte opplever i blant konflikter rundt eierskap til immaterielle rettigheter.

Publisert 11. juni 2022 kl. 08.23
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 955 ord
RETTIGHETER: Eierskap til de ulike rettighetene reguleres av både lovfestede og ulovfestede regler, noe som gjør regelverket uoversiktlig. (c) Beer1970 | Dreamstime.com

Av: Advokat/partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Thea Aurora Sæter Langeland, Bing Hodneland advokatselskap DA.

Det skapes daglig verdier på arbeidsplassen som arbeidsgiver naturligvis ønsker utnytte, enten det er artikler som aviser skal publisere, forskningsmaterialet eller kanskje en banebrytende oppfinnelse. Men i hvilke tilfeller får arbeidsgiver overført rettighetene til disse og i så fall hvor stor del av rettighetene overføres?

Den som skaper noe eier det

De fleste virksomheter har i dag immaterielle rettigheter. Det kan være forretnings- og bedriftshemmeligheter, patenter, varemerker, design, firma eller domenenavn, eller opphavsrettigheter. 

Utgangspunktet er at det er den som skaper verdiene som er eier. Med andre ord har den ansatte i utgangspunktet rettighetene til det de skaper, også på arbeidsplassen.

Oppfinnelser og åndsverk

En oppfinnelse er en praktisk løsning som har en teknisk karakter og effekt, og er reproduserbar. Til frokosten benytter du deg kanskje daglig av en norsk og nyttig oppfinnelse, nemlig ostehøvelen.

Advokat/partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Thea Aurora Sæter Langeland, Bing Hodneland advokatselskap DA Selskapet

Åndsverk er betegnelsen for litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk. Typiske eksempler er filmer, tekster, tegninger, malerier eller datamaskinprogram.

For å oppnå rettslig beskyttelse må oppfinnelsen patenteres, dvs. registreres gjennom søknad til Patentstyret. Opphavsrett til åndsverk oppstår derimot i det øyeblikket verket er skapt. Det er ikke nødvendig med registering.

Felles for oppfinnelser og åndsverk er at de skapes av fysiske personer. Dette innebærer at rettighetene ikke oppstår hos en virksomhet. Rettighetene kan naturligvis overdras fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Noen ganger i form av en klar avtale. Det er som regel det beste for begge parter. Andre ganger er det mer uklart om rettighetene er overdratt. Eierskap til de ulike rettighetene reguleres av både lovfestede og ulovfestede regler, noe som gjør regelverket uoversiktlig. 

Vi skal nedenfor se på rettigheter til åndsverk og oppfinnelser skapt av arbeidstakere på jobb. Reguleringen av rettighetene til oppfinnelser og åndsverk er i stor grad sammenfallende, men det er likevel visse ulikheter.

Hvem får rettighetene?

Selv om utgangspunktet er at den som skaper er eier, finnes det få bestemmelser om eierskap til immaterielle verdier skapt på arbeidsplassen.

Et unntak er åndsverkloven § 71 som sier at opphavsrett til datamaskinprogrammer går over til arbeidsgiver, med mindre annet er skriftlig avtalt. Loven forutsetter med andre ord at opphavsretten i disse tilfellene generelt går over til arbeidsgiver.

For øvrige åndsverk er det i dag blitt vanlig å regulere rettighetene i de konkrete arbeidsavtalene. Det inntas da gjerne en bestemmelse som sørger for en helt eller delvis overføring av rettighetene til arbeidsgiver. Likevel kan ikke de såkalte «ideelle rettighetene» overføres. Arbeidstakeren vil uavhengig av overdragelse fortsatt ha rett på å bli navngitt og beskyttet mot krenkende bruk av verket.

Har ikke partene inntatt en klausul om immaterielle rettigheter i arbeidsavtalen eller annen avtale, og det er tvil rundt hvor rettighetene ligger, vil bransjepraksis kunne belyse hvorvidt det har skjedd en overføring. Det er eksempelvis praksis ved mange universiteter og høyskoler at rettigheter til forskningsarbeid er og forblir arbeidstakers eiendom, med mindre annet er klart avtalt.

Ulovfestet presumsjon for åndsverk

For åndsverk skapt på arbeidsplassen er det i praksis utviklet en presumsjon om at åndsverk overdras til arbeidsgiver i den grad det er «nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal oppnå sitt formål, men heller ikke mer». Presumsjonen har særlig betydning i de tilfeller hvor partene ikke har inngått en eksplisitt avtale.

For noen åndsverk er det selvsagt at det må skje en overdragelse. Aviser er avhengig av å ha rett til å publisere artikler som de ansatte journalistene har skrevet. For andre åndsverk er det derimot mer tvilsomt hvorvidt det er nødvendig og rimelig at det skjer en overgang av rettighetene. Det må derfor alltid foretas en konkret vurdering, og presumsjonen kan ikke uten videre legges til grunn i ethvert tilfelle.

Ettersom rettighetene overdras i den utstrekning det er nødvendig for arbeidsgivers normale virksomhet, er omfanget av de eventuelt overdratte rettighetene ikke ubegrenset. Arbeidsgiver kan ikke bruke åndsverket på en måte som faller utenfor hva virksomheten til vanlig driver med. Bruk i forbindelse med nye satsningsområder vil derfor kunne falle utenfor overdragelsen.

Hva med rettighetene til oppfinnelser?

Rettigheter til oppfinnelser i arbeidsforhold er lovfestet i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Utgangspunktet er også her at det er arbeidstakeren som har rett til de oppfinnelser som han eller hun gjør med mindre annet følger av loven eller avtale. 

I tilfeller hvor den ansatte har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentlige arbeidsoppgaver, og det er blitt skapt en patenterbar oppfinnelse i forbindelse med ansettelsesforholdet, vil det ofte skjeen overdragelse av rettighetene til arbeidsgiver. Tilsvarende hvor en oppfinnelse oppstår i sammenheng med en bestemt oppgave den ansatte har blitt tildelt.

Arbeidstaker har en varslingsplikt etter at en oppfinnelse er gjort. Arbeidstaker må uten unødig opphold orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen. Dette gir virksomheten anledning til å vurdere hvorvidt den ønsker å overta rettighetene eller ikke. 

Dersom virksomheten ønsker rettighetene skal virksomheten gi arbeidstaker skriftlig beskjed innen fire måneder. For at rettighetene til oppfinnelsen skal bli overført til arbeidsgiver, må arbeidstaker avgi en særskilt overdragelseserklæring, med mindre partene avtaler en annen ordning.

Ved overføring av rettigheter til oppfinnelser har arbeidstakeren krav på rimelig godtgjørelse. I noen arbeidsforhold er lønnen ment å dekke utviklingen av oppfinnelser, mens i andre tilfeller vil verdien av oppfinnelsen overstige arbeidstakerens lønn og andre ytelser. Eventuelt vederlag beror derfor på en konkret vurdering hvor blant annet oppfinnelsens verdi og arbeidstakerens ansettelsesvilkår vil være av stor betydning.

Avtaleregulering reduserer antall konflikter

Det er klokt å regulere immaterielle rettigheter i arbeidsavtalen. Dette for å sikre forutsigbarhet og unngå uklarheter om hvem som er rettighetshaver og hvilken type utnyttelse som er avtalt. Avtalen bør tilpasses det konkrete arbeidsforholdet. Eventuelle uklarheter rundt overdragelse av rettigheter vil ofte gå utover arbeidsgiver.

Hvis det gjelder åndsverk og oppfinnelser som er viktige for virksomheten eller på annen måte representerer store verdier, bør man vurdere juridisk bistand ved avtaleutformingen.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Thea Aurora Sæter Langeland, Bing Hodneland advokatselskap DA.