#metoo – to år etter: – Julebordstider er selveste høysesongen for kleine opplevelser

– Det kan være viktig med en oppfriskning nå i disse julebordstider, selveste høysesongen for kleine opplevelser, sier coach Siri Spillum. Hun har jobbet mye med næringslivet.

#metoo to år etter:-  Jeg vil sterkt advare mot unnfallenhet. Det er når noen trenger din hjelp, men du velger å gå vekk, sier coach Siri Spillum. Tegning: Karl Gundersen
Karriere

Det var i november for to år siden at #metoo eksploderte i norske medier. Da hadde det forplantet seg raskt fra USA til resten av verden.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Enkelte norske advokatfirmaer la ned forbud mot nachspiel på kontorene. Andre nektet å servere sprit på julebordene, ifølge Advokatbladet.

Etter alt å dømme skyldtes #metoo-kampanjens gjennomslag i Norge et sterkt fokus på arbeidslivet, der personlige erfaringer ble knyttet til arbeidsgivers ansvar. Det var ulike bransjeopprop, som #systemdown (IT); #metooakademia (akademikere) og #nårgrunnmurensprekker (eiendomsbransjen) (se faktaboks).

Snu holdninger

Siri Spillum er coach, og har hatt hundrevis av samtaler med ansatte og sjefer. Hun er opptatt av å snu holdninger som ikke fører frem, og har skrevet flere artikler og bøker om å bryte mønstre.

Da #metoo kom på alles lepper, var åpenhet stikkordet for å få bukt med overgrepene.

Har #metoo-kampanjen hatt noen virkning på arbeidslivet?

– Ja, vi ser oppgjør og resultater i alt fra politiske partier og TV-kanaler til teatret. Kampanjen var en vekker for de fleste av oss, og det ble til og med en egen oppsetning på Nationaltheatret med 300 skuespillere som viste sin forakt gjennom å fortelle noen utvalgte historier fra eget arbeidsmiljø, sier Spillum.

Det kan like gjerne være en kollega, som en sjef, som oppfører seg dårlig
Siri Spillum

– #metoo ble en snakkis om hvor grensene går for akseptabel atferd. Men husk at det like gjerne kan være en kollega, som en sjef, som oppfører seg dårlig.

– Hva skal man gjøre med innpåslitne og klåfingrede kolleger?

#metoo

  • Høsten 2017 publiserte New York Times en reportasje om hvordan den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på kvinner.
  • Kort tid senere skrev skuespilleren Alyssa Milano en twittermelding der hun oppfordret alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep til å bruke emneknaggen #metoo.
  • I løpet av et døgn svarte en halv million mennesker på oppfordringen, og 12 millioner kommentarer ble delt på Facebook.
  • Det tok ikke lang tid før #metoo kom til Norge. I løpet av det første året handlet over 15.000 norske artikler og medieinnslag om fenomenet.
Kilde: Store norske leksikon

– Det er viktig at vi forstår vår egen påvirkning og adferd. En mulighet er å si at du blir sjarmert, men at nok er nok. Du trenger ikke forklare hvorfor. Gir han seg ikke, så si at: «Jeg ser etter den høye mørke!» Det virker. Ta eierskap og kontroll. Skjørtelengden er din egen. Men blir det skikkelig ubehagelig, så bytt plass. Du kan også vurdere å fortelle om hendelsen til en kollega.

Hun understreker at evolusjonen har kommet dit hen at kvinner kan være like pågående som menn. Det kan også være kolleger av samme kjønn som er plagsomme.

Noen ganger er det en ubalanse i maktforholdet, som gjør det vanskelig å si fra, enten det er; sjef-ansatt, partner–trainee eller kollega til kollega.

– Det er uansett mest å vinne på å si fra at nok er nok, sier Spillum.

– Hva med alle rundt: Hva skal de gjøre?

– Jeg vil sterkt advare mot unnfallenhet. Det er når noen trenger din hjelp, men du velger å gå vekk, som om det ikke angår deg. Unnfallenhet viser seg på forskjellig vis, fra å kamuflere eller pynte på noe som er skjedd, til å fornekte eller snu seg vekk. Det skjer både på jobb og privat.

Jeg vil sterkt advare mot unnfallenhet
Siri Spillum


HÅP: – Ubrukelige atferd- og tankemønstre kan endres i alle miljøer og på alle områder, sier coach Siri Spillum. Foto: Privat

– Men hvor går grensen for når man bør – og ikke bør – bry seg?

– Du må bry deg når du tenker: «Tenk om det var min datter», «Så grusomt å stå i dette!», «Så feig kan jeg ikke fremstå!», «Så egoistisk vil jeg ikke være!» Det er når du ser ting du ikke liker, noe du muligens kan avverge ved å bry deg.

Siri Spillum

  • Siri Spillum har vært seniorkonsulent ved Varehandelens Høyskole og gründer. Hun reiser land og strand rundt med sine foredrag og workshops.
  • Tilhørerne kommer fra ulike bedrifter og organisasjoner. De har til felles at de ønsker sunnere relasjoner og friskmeldt arbeidsmiljø.
  • I disse dager er hun engasjert i et større prosjekt kalt: «Mot til handling», om vold i nære relasjoner.
  • Hun skal skrive en bruksbok om å bryte mønstre knyttet til vold.

Hva er etter din mening et overtramp – hvor går grensen?

– Det er mye som spiller inn, men når noen sier eller viser at hit, men ikke lenger, da er det nok.

Hun er likevel optimistisk:

– Ubrukelige atferd- og tankemønstre kan endres i alle miljøer og på alle områder, sier Spillum.

Hun jobber daglig både i bedrifter og med den enkelte.

Gruppe-psykologi

Filosof Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI har tidligere trukket frem et vanlig fenomen som kalles «tilskuereffekten», som kan minne om unnfallenheten.

Jo flere som ser at noen trenger hjelp, desto mindre sjanse er det for at noen gjør noe
Øyvind Kvalnes, Handelshøyskolen BI

– Jo flere som ser at noen trenger hjelp, desto mindre sjanse er det for at noen gjør noe. Vi får pulverisering av ansvar. Når mange er passive, begynner vi å tvile på egen vurderingsevne, og tenke at det kanskje ikke er så alvorlig likevel, sa han til Finansavisen.

I tillegg kan man rammes av «bekreftelsesfellen»:

– Hvis vi har bestemt oss for at en person er hederlig og grei, skal det mye til for at vi skifter mening, selv om personen har beveget seg inn i tvilsomme aktiviteter. Samtidig skal det mye til for at vi stoler på en vi har stemplet som en drittsekk.

Varsling

Frode Helmich Pedersen, ved Universitet i Oslo, er en av dem som fortalte om sitt syn på #metoo:

– #metoo har ført til endrede retningslinjer for håndtering av varsling i mange organisasjoner og bedrifter, sa han til Dagsavisen.

Pedersen mente at menn nå er mer bevisste både på hvor utbredt fenomenet er og hvor store og alvorlige skadevirkningene av trakassering og overgrep kan være.

Jeg fikk en ny forståelse av hvor ille det kan være å bli utsatt for relativt milde former for overtramp
Frode Helmich Pedersen, Universitet i Oslo

– Jeg fikk en ny forståelse av hvor ille det kan være å bli utsatt for relativt milde former for overtramp. Atferd jeg tidligere anså som noe man til en viss grad måtte tåle, ser jeg nå på som uakseptabelt.

Samtidig oppfordret han til en ikke-fanatisk holdning, og at man ikke må henge ut uskyldige.