God lønnsvekst for økonomene under pandemien

Gjennomsnittslønnen for økonomer på masternivå er nå på 839.000 kroner, viser Econas lønnsundersøkelse. 

RASKT I JOBB: – Det er gledelig å se at medlemmene våre er attraktiv arbeidskraft som raskt kommer seg i jobb igjen, sier Nina Riibe i Econa.  Foto: Econa
Karriere

Nina Riibe, adm. direktør i Econa, er gledelig overrasket over at årets lønnsundersøkelse viser at økonomene i så liten grad er rammet av uroen i arbeidsmarked som følge av coronapandemien. 

88 prosent har ikke fått noen endring i sitt arbeidsforhold. Av de 12 prosentene som har fått en uønsket endring i arbeidsforholdet i 2020, enten i form av permittering eller oppsigelse, har det ordnet seg for de aller fleste. 71 prosent av dem som mistet jobben har nå fått en ny jobb, mens 61 prosent av dem som har vært permittert nå er i jobb.

Har tatt grep

– Det er gledelig å se at medlemmene våre er attraktiv arbeidskraft som raskt kommer seg i jobb igjen. I turbulente tider som vi er inne i nå, er det viktig at de som er usikre eller permitterte selv tar grep, ved å øke sin egen markedsverdi eller vurdere om kompetansen kan brukes andre steder.

Og det opplever hun at mange har gjort.

– Vi har selv hatt en rekke kurs og webinarer for våre medlemmer i høst, og nesten 7.500 av våre 25.000 medlemmer har benyttet seg av dette.

– Samtidig ser vi at det skjer innovasjon på lærestedene: NHH og BI har startet opp med mindre moduler, slik at det nå er mange muligheter til å tilegne seg ny kompetanse.

– Generelt vil jeg si at arbeidsgivere gjør seg selv en bjørnetjeneste om de permitterer dyktige ansatte. Våre tall viser at våre medlemmer er attraktiv arbeidskraft og bedriften risikerer å miste verdifull kompetanse. De dyktigste forsvinner først, og vil være de man savner mest når man skal få i gang hjulene når de verste virkningene av pandemien er over, sier Riibe.

Lønnsveksten i privat sektor er på 4,5 prosent i år, mot 5,6 prosent i fjor. 

Nær halvparten av medlemmene har fått utsatt oppgjør som følge av coronapandemien. Gjennomsnittslønnen for medlemmene er nå på 839 000 kroner i året.

– Så du er fornøyd på vegne av medlemmene?

– Det ville være sutrete å ikke være fornøyd med dette, og det er lite sjarmerende å være sutrete. Andre bransjer, som reiseliv, olje og gass og service har store utfordringer, sier hun.

Utsatt oppstart

– Undersøkelsen viser at det har gått forbausende bra med de nyutdannede også, sier Riibe.

– Noen få fikk utsatt oppstart eller kansellert arbeidskontrakten, men heldigvis har de nyutdannede startet opp i jobben noe senere enn planlagt, eller er i ny jobb.

73 prosent har fått fast ansettelse, og 10 prosent har midlertidig ansettelser. 8 prosent har utsatt oppstart, mens 8 prosent ennå ikke er i jobb.

– Dette er egentlig ganske normalt, sier Riibe.

Flere til offentlig

Det som ikke er fullt så normalt, er andelen nyutdannede som begynner i offentlig sektor. Den er i år på 15 prosent, mot 9 prosent i fjor.

– Er det først og fremst på grunn av corona, eller er det en underliggende trend?

– Det er vanskelig å si. Coronapandemien har medført til et arbeidsmarked som er ganske urolig, og den uroligheten opplever vi at noen av våre medlemmer reagerer på. Er man trygghetssøkende retter man seg mot sikkerhet, som i offentlig sektor er på mange områder, sier hun.

Gjennomsnittlig begynnerlønn for økonomer i privat sektor er nå på 495.000 kroner, opp fra 472.000 kroner i fjor.

En svært høy andel av de nyutdannede økonomene begynner å jobbe innenfor revisjon eller konsulentvirksomhet. Andelen er henholdsvis 23 prosent og 21 prosent. 16 prosent av de nyutdannede startet en jobb innenfor finans, noe som er en økning fra 11 prosent i fjor.

Det er 9.700 medlemmer som har besvart Econas lønnsundersøkelse.