Ikke ekte helikopterpenger

Det er kanskje det eneste riktige nå å dele ut gjeldfrie, sentralbankfinansierte penger til publikum – helikopterpenger. Men foreløpig er det ingen som har foreslått det. 

FAKE NEWS?: Helikopterpenger er kanskje kommet, hvis man endrer definisjonen av det. Illustrasjon: Dreamstime

På mandag foreslo senator Mitt Romney å dele ut penger direkte til amerikanere. Allerede på tirsdag var finansminister Steven Mnuchin klar for å dele ut pengene. 

«Helikopterpenger er kommet!», konkluderte pressen verden rundt og enkelte makroøkonomer.

Det er forståelig at det blir kalt helikopterpenger ettersom det er en uvant form for direkteoverføringer fra staten til publikum.

Men det er stor forskjell på dette og hva som har blitt diskutert i makrokretser i årevis. Hverken forslaget fra Romney, eller det som er kommet frem om Trump-administrasjonens planer handler om å dele ut sentralbankfinansierte, gjeldfrie penger. Heller ikke Hong Kong. 

Så lenge ikke helikopterpenger er pengepolitikk, men bare et finanspolitisk tiltak, er det ikke ekte helikopterpenger. Ekte helikopterpenger ville vært å ta et stort, nytt skritt i den ukonvensjonelle pengepolitikken.

Forslaget fra Hong Kong og USA vil finansieres over statsbudsjettet, slik som alt annet. Ja, USA låner penger og Fed har begynt å kjøpe statsgjeld igjen, og rentene er omtrent null, men det er fortsatt ikke helikopterpenger.

Ekte helikopterpenger derimot ville blitt nummer fire i rekken av typer penger, etter kontanter, sentralbankreserver og bankinnskudd (også kalt kontopenger). Det som gjør helikopterpenger unikt er at pengene er gjeldfrie og sentralbankfinansierte. 

I en gjestekommentar i Finansavisen sommeren 2016 hadde seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets en utmerket oppskrift på fire forskjellige varianter å utstede helikopterpenger på: 

1. Sentralbanken kan kjøpe obligasjoner av staten direkte. Obligasjonene er evigvarende og uten rente. Eller staten trykker opp en jubileumsmynt som sentralbanken kjøper for noen milliarder.

2. Sentralbanken øker statens innskudd direkte uten noen form for motytelse. Forskjellen på disse to variantene er liten og først og fremst av regnskapsmessig karakter.

3. Sentralbanken nedskriver den statsgjelden den allerede eier.

4. Sentralbanken overfører penger direkte til publikum.

I de tre første variantene så er det staten som deler ut pengene, men på ulike måter finansiert av sentralbanken.

Det positive med helikopterpenger er at det ville blandet seg inn i et allerede krevende gjeldsbasert pengesystem.  Det ville blandet seg sammen med bankinnskudd. Bankinnskudd oppstår når bankene yter lån, og ødelegges når bankkunder betaler ned på lånene. Jo mer gjeld bedrifter og publikum har, jo mer lån må tas opp for å bevare kredittveksten. Forsvinner kredittveksten, blir det knapphet på penger, og det er det verden møter nå.

Med helikopterpenger ville publikum raskt få mer kontopenger til å håndtere gjeld, forhåpentligvis også øke forbruket og pengemengden vil gjøre et hopp – og dette uten å påføre samfunnet mer gjeld. Helikopterpenger kan være løsningen, ikke bare i en krise, men med små doser over tid for å oppnå ønsket inflasjon – som har vært mangelvare.

Aamdal hadde i 2016 noen tanker om de negative konsekvensene av ekte helikopterpenger, som er verdt å bemerke seg. Ifølge ham har helikopterpenger kostnader, for eksempel gjennom renter på sentralbankreserver og at bankene mister inntekter på deler av sine aktiva. Men det er langt verre potensielle konsekvenser enn som så:

«En annen er at staten og sentralbanken kan ha ulike mål. Sentralbankfinansiering av staten krever koordinering og samarbeid, og setter sentralbankenes uavhengighet i fare (..). Hvis det først åpnes for seddelpressefinansierte offentlige utgifter, kan det føre til at politikerne vil bruke dette oftere og skape situasjoner der inflasjonen blir vanskelig å kontrollere», skrev han og fortsatte:

«Hovedinnvendingen er nok likevel at slik sentralbankfinansiering kan svekke tilliten til hele pengesystemet. Det er ikke sikkert at det finnes en gradvis overgang fra lav inflasjon til noe høyere inflasjon og at sentralbanken kan finne et passende punkt på veien. Tvert imot kan det være at tilliten til pengesystemet kan svikte og at pengene raskt mister sin verdi. Det kan gi en flukt til realaktiva som eiendom og gull, og en brå og ukontrollert oppgang i inflasjonen. Det er nettopp derfor lovverket i mange land har forbud mot at sentralbanken direkte finansierer staten».

Ok. Det var det kanskje greit at ingen ennå har foreslått å utstede helikopterpenger, eller?