Felles sentralbankkamp mot sterk dollar

BEDRE LIKVIDITET: USAs finansminister Steven Mnuchin og kona Louise Linton med nye dollarsedler i 2017. Foto: Bloomberg

Forrige uke var temmelig hektisk i Norges Bank, med (enda et) rentekutt, voldsomt kronefall, hint om intervensjoner og ny justering av F-lånsbetingelser.

Noe som fikk kanskje minst oppmerksomhet var avtalen med Federal Reserve torsdag om etableringen av midlertidig dollar-likviditetsordning (swap line). Fed gjorde en lignende avtale med åtte andre sentralbanker i blant annet Australia, New Zealand og Sverige.

Fredag kom oppfølgeren, denne gangen med tungvekterne: Sentralbankene i eurosonen, Japan, Storbritannia, Sveits og Canada inngikk alle en lignende avtale med Fed. 

Hva er poenget? Å bedre likviditeten og å svekke dollaren, som kan ses som to sider av samme sak nå. Ettersom mye av verdens gjeld er i dollar, og mange rentesatser ikke bare er nasjonale rentesatser, men også eksponert mot dollar (se for eksempel Nibor), er dette essensielt for at stimulanser fra sentralbanker og myndigheter for øvrig skal komme frem til husholdninger og bedrifter.

Dollaren kostet rundt 11,30 kroner mandag ettermiddag, ned fra nær 11,90 kroner – men opp fra 8,75 kroner ved nyttår.

Nå kaster Fed også alt inn for å begrense den økonomiske effekten av coronakrisen. Sentralbanken vil kjøpe det som trengs av statsobligasjoner. Helikoptrene letter.