Bankene må ta sorgene på forskudd

Ingenting i resultatsesongen blir mer interessant enn hvor store utlånstap bankene tipper de får.

KALKULERT GJETNING: Ingen vet hvor dyp coronakrisen blir, men DNB-sjef Kjerstin Braathen og finansdirektør Ottar Ertzeid må snart bestemme hvor mange milliarder i tapsavsetninger banken skal ta. Foto: NTB scanpix
Kommentar

Vi vet alle at coronakrisen vil ramme økonomien hardt, men ingen vet hvor dyp nedturen blir og hvor lenge krisen vil vare. 

Selv ikke bankfolk vet mer enn menigmann. Men det jobbes intenst i bankene for å gjøre en risikoanalyse av utlånsporteføljen og stressteste kundene. For nå står resultatsesongen for tur, og siden 2018 har nye regnskapsregler (IFRS 9) sørget for at bankene i større grad enn tidligere må ta tapsavsetninger lenge før den individuelle kunden faktisk misligholder lånene.

Under IFRS 9 skal man avsette for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Hovedregelen er at tapsavsetning beregnes fra forventet utlånstap over de neste 12 måneder eller forventet utlånstap over hele levetiden.

Denne uken fikk vi en liten smakebit på hva vi kan forvente av norske banker og forbrukslånsbanker. Citigroups bunnlinje i første kvartal ble halvert grunnet tapsavsetninger på 5 milliarder dollar.

Samme historie kunne man lese i regnskapene til Bank of America, Wells Fargo og investeringsbankene JPMorgan og Goldman Sachs. Ifølge Bloomberg har disse fem bankene tilsammen tatt rundt 25 milliarder dollar i tapsavsetninger – opp fra rundt 3 milliarder dollar tre måneder tidligere.

– Det store spørsmålet vil til syvende og sist bli hvor lang nedstengelsen faktisk blir, som ingen av oss vet, sa konsernsjef Charlie Scharf i Wells Fargo på en telefonkonferanse, ifølge Bloomberg.

De andre amerikanske banksjefene sa noe tilsvarende, og det samme vil nok norske banksjefer understreke når de snart møter analytikere, investorer og pressen under kvartalsrapporteringen (digitalt, selvfølgelig).

Det er ikke faren for bankenes soliditet som gjør det interessant å se hvor mye bankene tar i tapsavsetninger. Både amerikanske og norske banker er godt kapitalisert, og det skal ekstremt mye til for at kapitaldekningen krymper ned til et nivå der bankene får problemer. Det som er interessant med disse tapsavsetninger, er rett og slett å få en indikasjon på hvor ille det står til med økonomien.

Trolig kommer tapsavsetninger til norske banker til å dreie som om de bransjene som sliter mest i coronakrisen, samt innen offshore. Men det skal bli interessant å se om de også setter av litt penger til mulige fremtidige utlånstap for eksempel mot personkunder og innen næringseiendom og boligutviklere.

Europeiske bankmyndigheter har innsett at det kan bli litt vel mye tapsavsetninger i denne resultatsesongen, og har derfor bedt bankene om å være litt «fleksible» med tanke på coronarelaterte utfordringer for bankkundene og IFRS 9. Dette taler for at bankenes tapsavsetninger ikke blir like store i første kvartal som de kunne ha blitt.

Da blir det mer opp til bankene hvor mye tap de faktisk velger å ta. Se opp for store sprik! DNB skal ifølge konsensusestimatene ta 2,9 milliarder kroner i tapsavsetninger når banken presenterer tallene torsdag 30. april. Estimater på tapene varierer fra 1 til 5 milliarder.

De neste kvartalene vil nok uansett tapsavsetninger være overskriften når bankene rapporterer tall, og så er det store spørsmålet om vi får store reverseringer av tapene på et senere tidspunkt, eller ikke. Vi kan jo bare håpe reverseringene kommer allerede til neste år.

Utvalgte bankers rapporteringsdag

BankDato for kvartalsrapport
Bank Norwegian30. april
Sparebanken Møre30. april
Pareto Bank30. april
DNB30. april
SpareBank 1 SR-Bank7. mai
SpareBank 1 SMN7. mai
Sparebanken Vest7. mai
SpareBank 1 Østlandet7. mai
Sparebanken Øst13. mai
SpareBank 1 Nord-Norge13. mai
Sandnes Sparebank13. mai
Santander Consumer Bank15. mai
Oslo Børs
dnb
bank norwegian
kjerstin braathen
sparebanker