Hjemmekontor gir ikke inflasjon

Pandemien er som hvitløk og kors for globaliseringen, men betyr ikke høyere inflasjon. For Norge er svak krone en joker.

HJEMMEKONTOR: Gir lavere klesbudsjett.  Foto: NTB Scanpix
Kommentar

...it is possible that individuals realise things like they do not need to buy quite so many clothes – especially if working from home beacomes a mainstay in everyday life.

Daniella Russell, rentestrateg i HSBC

Varemarkeder, arbeidsmarkeder og finansmarkedet er blitt mer og mer integrerte de siste tiårene. 

Sammenhengen mellom innenlands slakk og innenlands inflasjon er dermed blitt svekket. Kinesiske produsentpriser overtok som ledende indikator for innenlandsk inflasjon i andre land. Selv tjenester handles i større grad globalt, og uansett har arbeidsinnvandring holdt tjenesteinflasjonen nede. Forhandlingsmakten til innenlandsk arbeidskraft er svekket.

Men nå må vi vurdere implikasjonene av at globaliseringen går i revers, fastslår Daniella Russell, sjefstrateg for britiske renter i HSBC. Hva er effekten av de-globalisering, mindre tilflyt av arbeidskraft og lavere tilbudssidepotensial for økonomien?

På kort sikt kan det oppstår flaskehalser fordi det tar tid for forsyningskjedene å justere seg etter coronaviruset. Og så spørs det jo om landene kommer med tiltak som begrenser handel og arbeidsinnvandring mer enn hva viruset alene skulle tilsi.

I mange land ville en høyere inflasjon vært velkommen. Alle har ikke oljefond. En inflasjon på 3–4 prosent i stedet for 1 prosent ville gjort at noe av gjelden som er tatt opp for å finansiere nedstengningen av næringslivet hadde forsvunnet, ganske enkelt fordi realverdien av gjelden hadde sunket. 

Men litt globalisering i revers er ikke alene nok. For at det skal gi vedvarende inflasjon må en rekke faktorer på plass, påpeker Russell:

* Etterspørselsklimaet. Effekten av langvarig nedstengning og svak økonomi kan dominere over lavere tilbud i den grad at kortvarig blaff i inflasjon skvises folks realinntekter og bidrar til lavere inflasjon på lang sikt.

* Prisingsmakt. Erfaringene fra finanskrisen var ikke at bedrifter som ble kvitt konkurrenter  som gikk konkurs kunne sette opp prisene, men at rabatter var nødvendig for å lokke til seg kunder. Det er ingen vill gjetning å spå at det samme vil skje nå.

* Langsiktige endringer i adferd. Etter finanskrisen har lavkostmerker tatt markedsandeler fra tidligere storselgere. Pris betyr mer, på bekostning av merkevarelojalitet. «Selv om det er for tidlig å si hvordan den nåværende situasjonen vil påvirke fremtidig adferd, er det mulig at enkeltpersoner innser ting som at de ikke trenger å kjøpe fullt så mye klær – særlig hvis hverdagen vil være avhengig av å jobbe fra hjemmet,» skriver Russell i et notat.

* Effekten av migrasjon på inflasjon. En studie fra Bank of England tyder på at tilbudssideeffektene av økt arbeidsinnvandring faktisk i stor grad veies opp av effekten på etterspørselen, og at effekten på likevektsprisene er beskjeden.

* Høyere produktivitet. Flere bedrifter vil benytte anledningen til å automatisere prosesser. Mer teknologi og økt ledighet lukter lavere inflasjon.

* Ledige lokaler. Hvem trenger kontorbygg? Leieprisene kan rammes av at flere jobber hjemme.

Og så har du fallet i oljeprisen.

Valutaeffekter er et wild card. Under perioden med mer og mer globalisering har effekten av dyrere eller billigere valuta blitt dominert av andre forhold som uansett har holdt inflasjonen nede. Men hvis det er riktig at det globaliseringen blir delvis reversert, kan valutaeffekten bli større.

Den norske kronen har jo falt i noen år, og falt kraftig i 2020. Norsk inflasjon kan dermed skille seg fra andre lands. Men vedvarende inflasjonseffekt av fallende krone krever også et vedvarende fall i kronen.

hsbc
coronavirus
globalisering
inflasjon
daniella russell
hjemmekontor