Når selv fondsforvalterne blir negative

Styrken i børsrekylen siden midten av mars har overrasket alle. Selv de som er programmert til å være bull, klarer ikke å se for seg en videre børsoppgang. 

PESSIMISTER: DNB Asset Management har undervektet aksjer siden slutten av februar, og er blant de mange forvaltningshusene som ikke tror at børsene skal opp på kort sikt. Foto: Eivind Yggeseth
Kommentar

Fem dager i uken intervjuer vi i Finansavisen aksjestrateger, analytikere og forvaltere i en spalte vi kaller «Børsintervjuet». Når økonomien er på stell og børsene stiger, er de som oftest positive til videre børsoppgang. Når det smeller i markedene, anbefaler de å beholde roen og kjøpe mer – som oftest.

Det finnes selvfølgelig alltid unntak, men kollektivt er det en evigvarende optimistisk gjeng vi intervjuer. Selvfølgelig har mange av de også sterke egeninteresser i å være positiv – spesielt fondsforvaltere.

Men i løpet av april 2020 forandret dette seg til noe undertegnede ikke har opplevd før. Børsrekylen siden midten av april har vært veldig sterk, og den henger rett og slett ikke på grep med hvor alvorlig situasjonen er i verdensøkonomien. 

Ja, man kan alltids forklare en børsoppgang, og de forklaringene går stort sett på at:

1. Rentene har falt og derfor bør aksjer prises høyere. DNBs aksjesjef Thomas Breivik uttalte nylig at «P/E på 25 er det nye 15» – for å sette det på spissen. 

2. De globale smittevernstiltakene er årsaken til den økonomiske krisen, men tiltakene er midlertidige og man kan få en V-effekt i økonomien. Ergo anser man 2020 for et tapt år og priser selskapene på forventet 2021-inntjening.

3. Enorme krisepakker fra regjeringer verden rundt og heftige pengepolitiske tiltak fra sentralbankene. Et litt mindre kjent fenomen er at økningen i sentralbankenes balanse «lekker» ut i finansmarkedene når for eksempel et pensjonsfond som selger statsobligasjoner til sentralbanken mottar ferske innskudd, som i mange tilfeller pløyes rett inn i aksjemarkedet. 

Men dette er åpenbart ikke gode nok forklaringer for aksjestrategene og fondsforvalterne. De klør seg i hodet når de ser en S&P 500-indeks som nå ikke lenger har falt de seneste tolv månedene. Hvordan er det mulig, når vi nå plutselig befinner oss i den verste økonomiske nedturen siden depresjonen på 1930-tallet? 

Godt over halvparten av børsfallet i S&P 500-indeksen fra midten av februar til midten av mars er nå hentet inn.

På Oslo Børs er vi ned 13 prosent de seneste tolv månedene, og enda mer sett fra utlandet ettersom kronen har stupt. Men likevel: Hvordan forsvarer man at Equinor-kursen har klatret fra 100 til 140 kroner siden midten av mars? Forrige gang Equinor-kursen var i 140 kroner, i slutten av februar, var jo Brent-oljen i 50 dollar. 

Én ting er at strategene er negative nå, som Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets og Paul Harper i DNB Markets. Den samme tendensen ser man blant utenlandske strateger. Men det merkverdige er mangelen på optimister blant forvaltere og ellers så optimistiske investorer. Selv ikke Warren Buffett og Charlie Munger vil kjøpe aksjer i dette markedet.

I Finansavisen har vi de seneste par ukene intervjuet forvaltere og meglere i DNB Asset Management, Fortefondene, Sissener, Finansco, Sparebanken Nord-Norge Markets og Handelsbanken – som alle er skeptiske til aksjemarkedet på kort sikt. 

Det virker som det i dag er vanskeligere å finne noen som tror på videre børsoppgang, enn å finne noen som tror på en ny runde ned på børsene. Det må virkelig være tidenes mest uforutsette børsrekyl.

børs
Nyheter
Kommentar