Et enestående børsrally

Det kan være gode grunner til at børsen har steget så mye siden bunnen i mars, men det er og blir et veddemål på at restriksjonene går mot slutten allerede.

HISTORISK OPPGANG SIDEN: Wall Street i midten av mars, nær børsbunnen. Foto: Bloomberg
Kommentar

Krakket på New York-børsen i oktober 1929 var brutalt, på over 40 prosent, men markedet fant en bunn ganske raskt. Kanskje hadde aksjene blitt møkkabillige? I april 1930 hadde S&P 500-indeksen steget hele 47 prosent fra bunnen.

Dessverre gikk det så rakt utfor i to år: Den virkelige bunnen i aksjemarkedet kom ikke før i juni 1932. Da hadde børsen falt 83 prosent fra toppen i april 1930.

Solomon Tadesse i Société Générale identifiserer 30 bearmarkeder i S&P 500-indeksen de seneste 150 år. Den vanlige definisjonen er et fall på 20 prosent eller mer fra forrige topp. Tadesse inkluderer også noen få tilfeller der børsen falt nesten 20 prosent, som da Fed begynte å stramme inn høsten 2018 og under eurosonens gjeldskrise i 2011.

Pandemidepresjonen i 2020 er nummer 15 i rekken av virkelig alvorlige bearmarkeder, med fall på minst 30 prosent. Tre av dem var knyttet til 1929-krakket og 1930-tallets depresjon.

Men om nedturen på børsen i år var bratt, har oppgangen fra bunnen vært eksepsjonell sterk. På fem uker fra bunnen 23. mars steg New York-børsen 31 prosent, og andre børser følger etter. Hovedindeksen ved Oslo Børs var på det meste 30. april opp 29 prosent fra intradagbunnen i mars, mens mai har begynt litt svakt.

Historisk har S&P i snitt bare steget 11 prosent på tre måneder etter en bearmarked-bunn, og brukt ett år på å stige 25 prosent, ifølge Tadesse i Société Générale.

«Basert på en uttømmende analyse av bearmarkeder det siste halvannet århundre, vil S&P 500-indeksen under det mest konservative scenariet – at markedet faktisk gikk til en syklisk bunn under nedsalget i mars – avslutte året på rundt 2.715 poeng», skrev han i et notat på tampen av april.

Det vil i så fall tilsi et fall på 5–6 prosent fra tirsdagens sluttnivå på 2.868 poeng. Det er ikke så mye å bli skremt av, men det er verre hvis oppblussing av smitte gir nye nedstengninger av økonomisk aktivitet og fall til nye børsbunner.

Det er seks grunner til at aksjemarkedet og andre risikomarkeder har fått luft under vingene, mener J.P. Morgan, som ble positiv til aksjer i midten av mars:

1. Massiv innsprøytning av kapital fra sentralbankene. J.P. Morgan venter at pengemengden, global M2, øker med 20 prosent det neste året, eller med 17.000 milliarder dollar.

2. Selv om børsen har steget en del fra bunnen, tyder sektorsammensetningen på at oppsvinget er ganske defensivt i sin natur. Råvarer, industri og banker har gjort det dårligere enn markedet.

3. Null rente gjør den ekstra likviditeten i finanssystemet til en het potet, som «må» jage aksjer og obligasjoner.

4. Tre strømmer har drevet børsrallyet fra bunnen i mars: Rebalanseringen er trolig 85 prosent unnagjort, tror J.P. Morgan, og normaliseringen av volatilitet 70 prosent unnagjort. Men inndekningen av shortposisjoner er bare rundt 50 prosent unnagjort, anslår bankens analytikere.

5. Den økonomiske normaliseringen begynner når det lettes på lockdown-restriksjonene. Noen indikatorer viser allerede bedring, mens kollapsen i forventninger til BNP-vekst har stanset opp.

6. Kredittmarkedene er i bedring. Ikke bare har kredittspreadene sunket fra toppen, men det legges ut nye lån i langt raskere tempo enn rett etter Lehman-konkursen. Dermed forsterker ikke kredittkanalen resesjonen slik den har gjort i tidligere resesjoner, noe som taler for en kortvarig økonomisk nedtur.

Hvis virussmitten er under kontroll og økonomien raskt kan åpne opp, er det ingenting i veien med disse argumentene.

Men etter oppgangen i april spørs det om børsen vil tåle nye skuffelser, eller at arbeidsledigheten i USA biter seg fast på 10 prosent også neste år.

Største fall på New York-børsen siste 150 år

NårFall i S&P 500-indeksen
1873-1879, Den lange depresejonen> 40 %
1882-1885-depresjonen> 30 %
1907, bankpanikken> 30 %
1917, 1. verdenskrig> 30 %
1920-1921-depresjonen> 30 %
1929-krakket> 40 %
1930-1932, Great Depression> 80 %
1937-1938-resesjonen> 50 %
1942, bunnen under 2. verdenskrig> 30 %
1968-1970, Vietnam-krigen> 30 %
1973-1974, oljeprissjokket> 40 %
1987, Black Monday> 30 %
2000-2002, dot.com-sprekken> 40 %
2007-2009, finanskrisen> 50 %
2020, coronapandemien> 30 %
Kilde: Société Générale
j.p. morgan
societe generale
federal reserve
solomon tadesse
coronavirus
s&p 500
depresjon
Nyheter
Børs
Kommentar