Børsene priser i praksis inn 6 prosent ledighet

Den gode nyheten er at amerikansk ledighet kan falle raskt til 6 prosent. Den dårlige er at aksjemarkedet har feiret det allerede.

UTSATT FOR NY SMITTEBØLGE: Mann med maske utenfor New York-børsen. Foto: Bloomberg
Kommentar

Jobbtallene fra USA sist fredag var nærmest uvirkelige, med et fall i sysselsettingen på 20,5 millioner og en ledighet som steg fra 4,4 prosent til 14,7 prosent. Men de var som en skulle vente, basert på nedstengningen av økonomien og den løpende korttidsstatistikken. Så aksjemarkedet steg samme dag.

For det virkelig interessante spørsmålet er ikke hvor episk nedturen blir, men hvor raskt økonomien og arbeidsmarkedet kommer til hektene igjen. Den danske økonomen Lars Christensen tror det skjer ganske raskt, og at arbeidsledigheten vil være nede under 6 prosent igjen når amerikanerne går til valgurnene i begynnelsen av november.

Det høres jo veldig optimistisk ut. Men det er basert på at den kraftige nedturen i økonomien nå ikke er et etterspørselssjokk, men en kontrollert, kortvarig nedstengning.

Inflasjonsforventningene i USA lå litt i underkant av inflasjonsmålet på 2 prosent gjennom 2019, målt ved forskjellen mellom tiårige amerikanske statsobligasjoner og de tilsvarende realrenteobligasjonene (TIPS). Da coronakrisen for alvorlig kom til overflaten i slutten av februar og begynnelsen av mars, stupte disse inflasjonsforventningene til rundt en halv prosent. 

Men Federal Reserve reagerte raskt med stimulerende tiltak, og inflasjonsforventningene har steget igjen. 

Fed, andre sentralbanker og ikke minst ulike lands finansdepartementer har avverget et etterspørselsjokk, argumenterer Christensen. Tilbudssidesjokket består.

Men i moderne økonomier er det tilbudsidedrevne resesjoner hvert år, uten at noen snakker om det. Nordmenn tar stort sett ferie i juli, søreuropeere i august. Det slår kraftig ut i ujusterte BNP-tall, men alle ser på sesongjusterte tall i stedet. Fallet i produksjon er planlagt, forutsigbart og kortvarig. 

Pandemiresesjonen er hverken planlagt eller forutsigbar. Men blir den kortvarig?

Aksjemarkedet tror det. Sammenhengen mellom oppgang i aksjemarkedet og fall i ledighet seks måneder senere er normalt ganske god. Aksjemarkedet satser på at fallet i aktivitet og stigningen i arbeidsledigheten ikke er permanent, men at det gjenspeiler en ikke-planlagt og ubehagelig ferie. Christensen påpeker flere forhold som tyder på kortvarig nedtur:

* Normalt er rundt 10 prosent av amerikanske arbeidsledige midlertidig ledige. I april i år utgjorde midlertidig ledige 78 prosent.

* Under finanskrisen steg antallet amerikanere som ber om ledighetstrygd for første gang (initial jobless claims) fra 2007 til en topp våren 2009. Denne gangen har antallet jobless claims allerede begynt å falle. Forløpet ligner mer på hva Louisiana opplevde etter orkanen Katrina i 2005: Et kraftig hopp i ledigheten, men etter fem måneder var nivået som før.

* Etter terrorangrepene 11. september 2001 var det frivillig lockdown: ingen ville fly, ingen ville på restaurant. Men i oktober 2001 brukte amerikanerne mer enn vanlig, og fra november var forbruket tilbake på den gamle banen. Det psykologiske sjokket var nok større 11. september enn nå.

At aksjemarkedet ikke spådde noen pandemi skal det nok ikke bebreides for. Men det er mer tvilsomt at det ikke skal ta høyde for risikoen for nye bølger med smitte. 

Dessuten: En ledighet på 6 prosent har aksjemarkedet tatt høyde for allerede, ifølge Christensen. Så mye godt ligger allerede i kursene, som er følsomme for nye nedstengninger.

lars christensen
federal reserve
non-farm payrolls
jobless claims
coronavirus