Sisseners kunder må være skuffet

Hele poenget med å investere i hedgefond er å være hedget mot markedsrisiko. Men i løpet av årets fire første måneder tapte Jan Petter Sisseners kunder 14,2 prosent av pengene.

SVAKT: Til tross for mye shorting, har hedgefondet til Jan Petter Sissener falt nesten like mye som Oslo Børs i år. Foto: Iván Kverme
Kommentar

En hedgefondsforvalters store øyeblikk er når uroen treffer finansmarkedene. Det er da disse fondene skal skinne sammenlignet med vanlige aksjefond. Det er da forvalterne skal smile lurt og si «hva var det vi sa?» og endelig få valuta for shortposisjonene.

I februar og mars kom endelig dette øyeblikket med coronakrisen, og det var da enhver investor som lenge hadde vært fornøyd med 100 prosents markedsrisiko, bittert kikket bort på hedgefondkundene.

Torsdag kom HedgeNordic med en fersk månedsrapport med oversikt over de beste nordiske hedgefondene i april og hittil i år. Det beste fondet har gitt sine kunder en avkastning på 23,78 prosent i år, og det er flere fond som kan vise til positiv avkastning.

Indeksen som følger alle de nordiske hedgefondene er derimot ned 3,43 prosent pr. 30. april. Det er jo litt surt, men likevel relativt bra sammenlignet med hvordan aksjemarkedene utviklet seg fra nyttår til 30. april. 

For eksempel falt Oslo Børs' hovedindeks fra 931,4 poeng til 775,1 poeng i samme periode – et fall på 16,8 prosent. 

Å sette alle nordiske hedgefond opp mot hverandre er urettferdig, fordi de er så fundamentalt forskjellige. Men la oss ta et eksempel fra Norge: Borea Global Equities. Hittil i år (pr. 30. april) er avkastningen på minus 1,46 prosent. 

Langt verre har det gått for Jan Petter Sisseners kunder. De som har vært med fra starten i 2012 er nok ganske fornøyde, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10,8 prosent. Men i år har de ingen grunn til å smile. 

Hittil i år (pr. 30. april) har kundene tapt 14,2 prosent av pengene. Dette er altså kun 2,6 prosentpoeng bedre enn Oslo Børs' hovedindeks.  Dette er svært dårlig gitt at fondets nettoeksponering mot markedet har vært på kun 44 prosent i år. Altså skal man ikke klandre Sissener for mangel på shorting, det er bare at han shortet feil aksjer. 

Sissener shorter indekser og han shorter enkeltaksjer. Shortingen av indeksene har, ifølge aprilrapporten, gitt en avkastning på 8,8 prosent i år. Ok, men shortposisjonene i enkeltaksjer har gitt en negativ avkastning på 0,9 prosent. Tenk det, å ikke tjene penger på shorthandel når børsene faller! Vi kjenner jo til Tesla-fadesen, og nå nylig bommen i Walt Disney-aksjen. Noen av shortene må åpenbart ha gått i pluss, men summen er altså negativ.

Hva så med longposisjonene? Jo, de viser en negativ avkastning på 20,8 prosent i årets fire første måneder – 4,0 prosentpoeng svakere enn Hovedindeksen.

Legger vil til at nesten en tredjedel av fondet har vært utenlandske aksjer – i markeder som ikke falt like mye som Oslo Børs i årets fire første måneder, så ser det enda verre ut. 

Det skal dog nevnes at Canopus er valutasikret, slik at kundene ikke har «tjent» noe på årets kronesvekkelse ved å være eksponert mot utenlandske aksjer. Det har derimot kundene i Borea Global Equities tjent på, ved å ikke være valutasikret. Omtrent halvparten av fondet er utenlandske investeringer. 

I HedgeNordics april-rapport er Borea Global Equities det fjerde beste nordiske fondet med en månedlig avkastning på 20,2 prosent. Forvalter og investeringsdirektør Willy Helleland er sikkert fornøyd med det.

Sissener leverte kun 3,6 prosents avkastning i april. Mye av forklaringen ligger i at mens Helleland økte aksjeeksponeringen da uroen herjet i mars, gjorde Sissener det motsatte. Dessverre, for hans egen del og for hans kunder.

jan petter sissener
sissener canopus
hedgefond
børs