The Twilight Zone

Det er som om en bombe har slått ned i økonomien, og finansmarkedene surrer rundt mens vi venter på at støvet har lagt seg.

SKUMRINGSTID: Det er noe midlertidig og mystisk over situasjonen vi befinner oss i nå. Foto: Dreamstime
Kommentar

Det finnes knapt en investor, forvalter, strateg eller finansjournalist som ikke lar seg imponere over hvor sterk rekylen i aksjemarkedene har vært siden de mørke dagene i mars. 

Enhver kredittanalytiker og makroøkonom må synes det er helt hinsides at kredittpåslagene for selskapsobligasjoner nesten er tilbake i lenestolen. De er høyere enn ved inngangen til året, men ikke lenger abnormale.

Vi kan jo alle forklare det; mye handler om enorme mengder likviditet fra sentralbankene. Likevel er det sjokkerende positivt og ekstremt imponerende.

Det er noe veldig midlertidig og usikkert over økonomi og finans i dag. Coronaviruset og nedstengningen var bomben som smalt inn i markedene. Mens vi venter på at støvet har lagt seg og vi kan vurdere de langsiktige skadevirkningene av bomben, oppfører finansmarkedene seg veldig rart. 

Vi er i en tid der vi spør oss selv hvordan man skal prise aksjer når rentene faller til null, eller veldig nære null. Det er blitt uttalt her i avisen at P/E på 25 er det nye 15. Har man dét perspektivet, har kanskje ikke den sterke børsrekylen vært så overraskende likevel.

Men man kommer ikke utenom at det er mye negativt som kommer, eller som kan komme, som ikke har fått utspille seg i markedene.   

Her i Norge lar vi oss spesielt imponere av boligprisene. I en tid hvor befolkningsveksten er svært lav, flere er blitt arbeidsledige, bankene er igang med store tapsavsetninger og utøver noe mer konservativ kredittpraksis, oljeprisen er lav og usikkerheten er stor, fikk vi prisoppgang både i april og mai. Rentene er viktige, og det er årsaken, men det er en balanse mellom en rekke faktorer her. Hvordan vil denne balansen styre boligprisene til høsten? 

Hvordan blir markedet for næringseiendom, som norske banker også er så involvert i, når tusenvis av bedrifter finner ut, som Telenor, at folk kan fortsette å jobbe hjemmefra?

Ingen vet. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at utfallsrommet er stort. Og enn så lenge er det lite negativitet som er blitt priset inn.

Vi er i en tid der makroøkonomer og andre synsere lenge var forberedt på slutten på den lange oppgangskonjunkturen siden finanskrisen, for snart 12 år siden. Coronaviruset kom som en sort svane og så kom handelskrig, Brexit og alle andre utløsende faktorer i forkjøpet.

De som hadde ventet på et nedgangsmarked var vinnerne. Men så kom april og mai og gjorde dem igjen til tapere. Det som skal skje nå, i manges hode, er at børsene snur ned igjen og kredittspreadene går ut når støvet har lagt seg og skadene er blitt vurdert. For hva er alternativet? Børsene begynner jo allerede å nærme seg all-time high. Nasdaq-indeksen er der allerede. Skal vi aldri få et skikkelig bear-marked?

Akkurat nå er det litt virkelighetsfjernt. Sentralbankene kan kjøpe så mye obligasjoner de vil, men skal de likevel klare å unngå en ordentlig, langvarig nedtur i finansmarkedene? Selv om arbeidsledigheten verden rundt har gått i taket? Selv om budsjettunderskuddene er så store at én eller flere statsgjeldskriser kan være rett rundt hjørnet? Selv om inntjeningen til bedriftene faller 40-50 prosent i år?

Det er noe mystisk og midlertidig over vår tid nå. Det er som å leve i en slags Twilight Zone.

børs
coronavirus
bolig
bank
finans
makroøkonomi
Nyheter
Kommentar