Den lange coronatilpasningen

Sterke shoppetall fra USA og Norge viser at folk tilpasser seg, men den langsiktige tilpasningen blir til lavere vekst.

STERKE TALL: Både amerikanere og nordmenn har åpnet lommebøkene de seneste ukene. Foto: Bloomberg
Kommentar

Undervurder aldri folks evne til å tilpasse seg, oppfordrer investeringsdirektør Paul Donovan i UBS Wealth Management, på bakgrunn av de kruttsterke shoppingtallene fra USA.

Det er det noe i, og ikke bare fordi man aldri skal undervurdere noe som helst. Men det store spørsmålet er hvordan folk kommer til å tilpasse seg lavere aktivitetsnivå og høyere ledighetsnivå enn det lå an til før.

Det er ikke uvanlig at aksjemarkedet tar heisen ned og trappen opp. Periodene med fall kan være bratte, og de gjør vondt. Men de varer normalt ikke så lenge. Summen av den daglige, trinnvise, oppgangen dominerer over nedgangsperiodene over tid, med Tokyo-børsen som et stort, stygt unntak.

Coronanedstengningen fikk økonomien til å bevege seg som et aksjemarked. Heisen gikk rett i kjelleren. Nå har de løpende nøkkeltallene gått fra ensidig elendige til delvis svært positive. I USA steg detaljhandelen med 17,7 prosent i mai, dobbelt så mye som ventet, etter å ha falt 15 prosent i april og 8 prosent i mars. Ekstra positivt er det også at dette er harde data over faktisk, løpende aktivitet, ikke en spørreundersøkelse om hvor optimistisk en ser på livet på den andre siden. Også i Norge har shoppingen tatt seg kraftig opp.

Økonomien løper opp trappen og tar flere trinn i slengen. Men i hvor mange etasjer orker den å gjøre det? Mens detaljhandelen i USA overbeviste i mai, skuffet industriproduksjonen, med knapt noen vekst i det hele tatt.  Og fra Beijing meldes det om stengte skoler og fly som blir satt på bakken i forbindelse med en ny smittebølge. Det tilsier at det nokså ensidige risikorallyet siden slutten av mars nå avløses av en ny fase. Fra enveiskjøring til berg-og-dalbane, illustrerer DNB Markets.

I Pimcos oppdaterte prognoser er det fortsatt ikke noe tegn til at aktivitetsnivået i verdensøkonomien kommer opp på nivået fra før coronaviruset før etter 2022.

«Mens det virker sannsynlig med et mekanisk oppsving på kort sikt i den økonomiske aktiviteten som følge av oppheving eller lettelser i lockdown, venter vi at den påfølgende klatringen oppover blir langvarig og krevende,» skriver forvaltningsselskapets sjeføkonom Joachim Fels. 

Hvorfor kan ikke bare oppturen i økonomien fortsette?

  • Sosial distansering vil fortsatt være nødvendig, enten den er pålagt eller mer basert på frivillighet, påpeker Pimco, inntil en effektiv medisinsk behandling er allment tilgjengelig. Dermed må en rekke bransjer fortsatt slite med laber aktivitet.
  • Globale og nasjonale forsyningslinjer vil være ødelagt en stund, ettersom gjenåpningen vil være ujevn blant land, regioner og sektorer.
  • Reallokeringen av kapital og arbeidskraft til bedrifter som faktisk har behov for det tar tid, og kan til og med hindres av stimulanser som holder zombie-selskaper i live.
  • Et gjeldsoverheng som følge av resesjonen vil sannsynligvis dempe bedrifters og husholdningers investeringer og forbruk i forutsigbar fremtid, spår Pimco, som betegner usikkerheten som mye større enn vanlig.

Høyt gjeldsnivå er et litt glemt problem i økonomien. For å håndtere virus og nedstengning har gjeldsnivåene fortsatt å øke. Dét er kanskje det beste argumentet for høyere inflasjon fremover – prisstigning er en effektiv måte å senke realverdien av nominell gjeld på. 

Når sentralbankene dessuten dominerer rentekurven gjennom QE og kjøp av statsobligasjoner, kan til og med inflasjonen økes uten at effekten på renten blir så stor. Motivasjonen er der, men på kort sikt er nok heller den deflatoriske – eller disinflatoriske – tendensen kraftigere.

ubs wealth management
paul donovan
dnb markets
pimco
kvantitative lettelser
inflasjon
joachim fels
coronavirus
Nyheter
Kommentar