PMI-ene undervurderer oppturen

Innkjøpssjefsindeksene er nesten tilbake på normalen. Det betyr bare at aktiviteten nesten har sluttet å falle, men trolig undervurderer de oppturen.

BEDRE ENN DET SER UT? Harde data tyder på oppsving fra bunnen, men innkjøpssjefsindeksene forteller fortsatt om redusert aktivitet. Foto: NTB Scanpix
Kommentar

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Winston Churchill

Hvis det er V-formet oppsving noe sted, altså en rask og kraftig gjeninnhenting som matcher det forutgående fallet, så er det i innkjøpssjefsindeksene (PMI-ene). De falt fra rundt 50 til langt ned på 30-tallet, til 20-tallet og til og med til 10-tallet noen steder, men er nå oppe nær 50 poeng igjen.

Men å si det sånn kan fort gi misforståelser. At PMI-er på ny har steget til nær 50 betyr ikke at aktivitetsnivået er tilbake på gamle høyder, men bare at det har stabilisert seg langt der nede i kjelleren.

Innkjøpssjefsindeksene er basert på månedlige rundspørringer om hvordan situasjonen for produksjon, sysselsetting, ordreinngang osv. er nå, sammenlignet med forrige måned.  Nøytralnivået er 50 – høyere notering enn det tilsier at det er flere med høyere aktivitetsnivå enn med lavere, og omvendt når noteringene er under 50. Indeksene er nyttige kortidsindikatorer fordi de sier noe om aktiviteten i tilnærmet sanntid, mens det fort tar et par måneder å vente på offisiell statistikk for den faktiske produksjonen.

I juni steg den globale industri-PMI-en med rekordhøye 5,4 poeng til 47,8 poeng, ifølge MarkIt Economics, mens den globale tjeneste-PMI-en steg med med hele 12,9 poeng, fra 35,1 til 48 poeng. I Frankrike, Kina og Australia er den kombinerte indeksen med både industri og tjenester over 50, men i Brasil og India ligger den på 40 eller lavere.

Men skal vi tro på indeksene, betyr det strengt tatt at aktivitetsnivået falt også i juni. Innkjøpsjefsindeksene viser ikke opptur i økonomien. De viser ikke en gang begynnelsen på oppturen. Men de viser, kanskje, slutten på nedturen. Etter et kraftig fall holder det ikke med 50 poeng for å hente inn det tapte; indeksen må stige til 60 eller 80 poeng for at det skal monne. 52 poeng i mange måneder på rad vil også få aktivitetsnivået tilbake der det var, men da blir det tydelig at det ikke akkurat er snakk om noe V-formet oppsving.

MarkIt Economics har ikke tall for Norge. Men DNB PMI, en innkjøpssjefsindeks for norsk industri, steg 4 poeng til 48,9 i juni.

Det et er par grunner til å sette pris på at PMI-ene har steget til nesten 50, selv om det ikke betyr at økonomien er friskmeldt. For det første er det naturlig at en indeks som har vært på 35 er innom 50 på sin vei til 60. 

For det andre kan det være at PMI-ene akkurat nå undervurderer oppsvinget. For å understreke igjen: Indeksene skal være basert på hva bedriftene svarer om utviklingen i aktiviteten sammenlignet med forrige måned. Men kanskje sammenligner mange bedrifter slett ikke med forrige måned, påpeker HSBC. Det kan være at de sammenligner med hva de mener at aktivitetsnivået «burde» være, basert på tidligere normalnivåer. Det store fallet i aktivitet kom kanskje frem til april, men for mange sitter det i fortsatt.

En rekke harde nøkkeltall tyder på at det er noe i den hypotesen. Tross alt steg sysselsettingen i USA med 4,8 millioner i juni måned, og likevel er MarkIts innkjøpsjefsindeks for USA under 50 (ISMs PMI-er for industri og tjenester var derimot over 50 i juni). I Norge steg fastlands-BNP med 2,4 prosent i mai, med en industri-PMI midt på 40-tallet.

Før coronakrisen hendte det rett som det var at PMI-ene ga et bedre bilde av økonomien enn harde produksjonsdata. Nå er det sannsynligvis omvendt.

PMI-er i juni (industri og tjenester kombinert)

USA47,9
Brasil40,5
Eurosonen48,5
Tyskland47,0
Frankrike51,7
Spania49,7
Italia47,6
Storbritannia47,7
Russland48,9
Sør-Afrika42,5
India37,8
Kina55,7
Hong Kong49,6
Singapore43,2
Japan40,8
Australia52,7
Verden47,7
Norge* (kun industri)48,9
Kilde: Markit Economics/HSBC og DNB*