Priser inn rentekutt «overalt», ikke i Norge

Styringsrentene innen G10-området med rike, stort sett vestlige, land ligger rundt null prosent.

Lavest er den i Sveits, med minus 0,75 prosent, mens Canada, Australia og New Zealand deler tronen med en styringsrente på pluss 0,25 prosent. Norges Bank senket styringsrenten til null i mai.

Hvor lenge vil de ligge der? Etter helgens nettmøte mellom sentralbanksjefer og finansministre fra et litt større område, G20-landene, kom IMF-sjef Kristalina Georgieva med en klar henstilling om ikke å trekke tilbake stimulansene for tidlig.

Les også

ESB spiller ballen over til finanspolitikere

Helsepolitikken er aller viktigst for å trygge folk, jobber og den økonomiske aktiviteten, fastslår hun.

«For det andre må en støttende finanspolitikk og pengepolitikk fortsette til vi kan sikre en trygg og varig exit fra krisen. Å trekke tilbake støtten for tidlig kan spore av oppsvinget og påføre store kostnader», formaner Georgieva.

Mandag forhandlet EUs ledere på fjerde dagen om vekstfondet på over 700 milliarder euro, men forskjellen mellom posisjonene var ikke større enn at det fortsatt var ventet enighet med det første. Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige har gått med på at 390 milliarder euro av pakken kommer som overføringer, ifølge Bloomberg, mens resten kommer i form av lån til lav rente.

Coronakrisen har utløst omfattende stimulanser på svært kort tid. Men det har talende nok ennå ikke fått nye land til å innføre negative renter. Nesten alle har kuttet, men ingen har gått til null.

Og ingen av de sentralbankene som satte renten ned til negativt lende noen år etter finanskrisen – i eurosonen, Sverige (som satte opp til null i desember i fjor), Danmark, Sveits og Japan – har senket styringsrenten på ny under coronakrisen. De har kjøpt obligasjoner, de har innført kontroll over hele yieldkurven, eller de har intervenert i valutamarkedet. Men erfaringene med negative renter har ikke vært slik at de har ønsket mer av det, i alle fall ikke ennå.

Les også

Gjør alt for å svekke egen valuta

Men hvem vet. Markedet priser inn videre rentekutt i de aller fleste G10-landene, særlig i New Zealand, Storbritannia og USA. Markedsprisingen tilsier negativ rente i alle fall i også Storbritannia innen desember neste år, ifølge Citi (se tabell).

To sentralbanker skiller seg ut, ifølge Citis oversikt: Reserve Bank of Australia og Norges Bank. Her er det ikke priset inn kutt, men henholdsvis uendret eller litt høyere renter. I Norge tilsier markedsprisingen 9 basispunkter høyere rente – nesten en halv renteheving à 0,25 prosentpoeng – i desember 2021.

Det gjenspeiler nok først og fremst at risikoen for Norge antas å være på oppsiden. En full renteheving gjenspeiles heller ikke i Norge i markedsprisingen før i fjerde kvartal 2023.

Til sammenligninger tilsier Norges Banks oppjusterte rentebane fra juni 9 basispunkters renteheving i tredje kvartal 2022 og 26 basispunkter i første kvartal 2023.

Langsiktige inflasjonsforventninger har begynt å stige igjen i de viktigste regionene. Det må de få lov til å gjøre: Er sentralbankene for nervøse, for tidlig, kan oppsvinget i økonomien fort bli amputert.

Markedsprisingen tilsier at de fleste sentralbankene ikke vil ha gjort unna sin første hele renteheving før en gang i 2023–2025 i de fleste G10-landene, og enda noen år senere i Japan og Storbritannia. Da kan vi virkelig begynne å snakke om Generasjon Nullrente.