Når pengetrykkingen får størst effekt

Det har mye å si hvem Federal Reserve kjøper obligasjonene fra – bankene, eller et pensjonsfond eller forsikringsselskap.

KJØPER OG KJØPER: Den amerikanske sentralbanken kjøper i annenhåndsmarkedet - noen ganger fra en bank med konto hos sentralbanken og andre ganger fra andre aktører. Foto: Bloomberg
Kommentar

En skal ikke lete lenge etter å finne noen som er bekymret over all pengetrykkingen fra sentralbankene om dagen. Hvordan skal dette ende, med alle disse nye pengene?

Federal Reserves balanse har siden i januar eksplodert fra rundt 4.000 milliarder dollar til 7.000 milliarder dollar. Sentralbanken hamstrer statsobligasjoner, obligasjoner med sikkerhet i boliglån, og nå også selskapsobligasjoner, for å presse ned rentene.

Ok, så er ikke dette så farlig. Fed kjøper verdipapirer av banker og skaper dermed penger i form av sentralbankreserver. Det øker mengden av sentralbankreserver, men det gjør egentlig ikke så mye ettersom sentralbankreserver er et lukket system mellom bankene og sentralbanken.

Pengene skaper god likviditet i dette såkalte interbankmarkedet, og som alle vet er økonomien avhengig av at bankene har god tilgang til å låne av hverandre. Men den potten var så stor fra før at en økning her har liten effekt. Uansett kan ikke bankene låne disse pengene ut til bedrifter og husholdninger, ei heller er det noen direkte sammenheng mellom størrelsen på sentralbankreservene og bankenes iver etter å låne ut penger. Ergo er dette lite inflasjonsdrivende nå.

Men det som få vet er at det er veldig annerledes hvis sentralbanken kjøper verdipapirene fra andre enn banker. Noen ganger kjøper sentralbanken fra pensjonsfond og forsikringsselskaper. Det er her pengetrykkingen lekker ut i den virkelige verden, i form av bankinnskudd. Dette skjer nå på to måter: 1. Når Fed kjøper verdipapirer fra andre enn banker. 2. Når finansdepartementet trekker på sin konto i Fed og setter pengene i omløp, slik de gjør i stor stil nå.

Bankinnskudd, slik du og jeg og bedriftene har på konto i banken, er den eneste formen for penger som har noe å si for inflasjon og økonomien.

I hovedsak er det private banker som bestemmer et lands pengemengde. Låner de mer ut enn kundene klarer å nedbetale av lån, også kalt netto utlånsvekst, øker banken pengemengden i samfunnet. I normale tider gjør bankene nettopp det - og de har gjort mye av det.

Men med kvantitative lettelser gjør også sentralbanken det. For når sentralbanken kjøper verdipapirer fra et pensjonsfond eller forsikringsselskap, øker BÅDE sentralbankreservene og bankinnskudd med det tilsvarende beløpet. Det er her den store «lekkasjen» skjer. 

For forsikringsselskapet eller pensjonsfondet har ingen konto i sentralbanken – den har konto i en vanlig bank. Den mottar et innskudd, et nytt, fersk innskudd i bytte mot obligasjonen, mens banken samtidig får kreditert det tilsvarende beløpet på sin egen konto i sentralbanken. 

Tall hentet fra den amerikanske sentralbanken viser at mengden bankinnskudd har økt fra 10.108 milliarder dollar i januar til 12.444 milliarder i juli – en økning på 23 prosent på veldig kort tid.

Bankenes pengeskaping når de yter sine kunder et lån kan neppe forklare denne veksten. I dårlige tider pleier denne utlånsveksten å være betydelig svakere enn i gode tider. Eksempelvis bidro Bank of America til en marginal reduksjon i pengemengden fra første kvartal til andre kvartal i år med mindre utlånsvolum. Samtidig meldte banken om rekordsterk vekst i bankinnskudd!

Plutselig er pengetrykkingen litt mer ekte - slik vi tenker om pengetrykking. Plutselig blir det flere penger i omløp. Pensjonsfondet som kjøpte av Fed vil trolig bruke disse pengene til å kjøpe et annet verdipapir, men uansett vil disse pengene forbli som et bankinnskudd ett eller annet sted. Hvor pengene til slutt ender er ikke så viktig. Det kan gå veien fra et fond til et forsikringsselskap til en privat investor og kanskje videre til en rørlegger som investoren nettopp sysselsatte. Pengene er uansett kommet for å bli.

Men om det blir inflasjon ut av det, er en annen sak. Det avhenger av pengenes omløpshastighet (som er i en klart fallende trend) og hvor raskt økonomien kommer seg til hektene igjen etter pandemien.

federal reserve
makro
penger
kvantitative lettelser
Nyheter
Kommentar