Folketrygdfondet gir og Folketrygdfondet tar

Folketrygdfondet har kjøpt obligasjoner for 3,7 milliarder kroner for Statens obligasjonsfond, men solgt det dobbelte for Statens pensjonsfond Norge.

KJØPER OBLIGASJONER: Men rentesjef Jørgen Krog Sæbø i Folketrygdfondet har solgt obligasjoner også. Foto: NTB Scanpix
Kommentar

Statens obligasjonsfond så første gang dagens lys under finanskrisen. Rammen var 50 milliarder kroner, men i praksis kjøpte det da obligasjoner for rundt 10 milliarder kroner. 

Fondet ble hentet ut av møllposen under coronasmellen i mars. Igjen er rammen 50 milliarder kroner, og igjen er det Folketrygdfondet, som til daglig forvalter Statens pensjonsfond Norge, som har ansvaret.

Statens obligasjonsfond skal bidra til å sikre likviditet, det skal tilføre kapital, og det skal gjennom sin blotte eksistens redusere bekymringen til potensielle nevrotikere i obligasjonsmarkedet. Lyktes det, er det heller ikke nødvendig å bruke hele rammen, litt som at Bankenes sikringsfond fungerer aller best når innskyterne har lave skuldre og det slipper å betale ut noe som helst.

Folketrygdfondet og rentesjef Jørgen Krog Sæbø gjorde Statens obligasjonsfonds første investering i denne omgang 27. mars, mindre enn to uker etter at regjeringen kunngjorde beslutningen om tiltaket og samme dag som «Trygda» fikk ansvaret.

Ved utgangen av 2. kvartal hadde kjøpene kommet opp i 3,7 milliarder kroner fordelt på 44 lån, opplyste Folketrygdfondet denne uken. Det meste er kjøpt i emisjoner.

Men her er det morsomme: Hvis Folketrygdfondets kjøp for 3,7 milliarder var gunstig for obligasjonsmarkedet, hva skal vi da si om Folketrygdfondets SALG av 7,6 milliarder kroner i obligasjoner (og kjøp av aksjer) på vegne av Statens pensjonsfond Norge? 

Dette salget ble gjort for å rebalansere, altså for å få dette fondets vekter tilbake til 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner i etterkant av vinterens kraftige børsfall. Rebalanseringen er en strategi som har tjent Statens pensjonsfond Norge (og tidligere også storebror Statens pensjonsfond utland, altså Oljefondet) godt. Gitt det, kan vi si at Folketrygdfondets venstre hånd bøter på hva Folketrygdfondets høyre hånd er pent nødt til å gjøre. Kjøpene til Obligasjonsfondet er også til noe lavere kredittkvalitet (rundt 20 prosent har rating BB eller lavere) enn kjøpene til Pensjonsfondet (mindre enn 10 prosent har BB eller lavere).  Men gøyalt er det.

En annen ting er at disse beløpene tross ikke er veldig store. Mens Folketrygdfondet er fornøyd med å ha kommet raskt i gang med Statens obligasjonsfond etter regjeringens beslutning, snakker aktører om at det kom sent i gang i forhold til behovet i markedet. I mars ble det bare lagt ut 11 lån av ikke-finansielle selskaper uten offentlig garanti. Men allerede i slutten av mars var panikk og apati avløst av mer normal markedsadferd, så Statens obligasjonsfonds rolle ble mindre enn det kunne hatt. Men igjen: Den blotte eksistensen til Obligasjonsfondet kan ha bidratt til bedringen i markedet.

Under finanskrisen utgjorde rebalanseringen 17 milliarder kroner. Også da solgte Folketrygdfondet obligasjoner fra Statens pensjonsfond Norge for et større beløp enn hva som ble kjøpt for Statens obligasjonsfond.

Her er et annet beløp som er enda mindre enn de som er nevnt tidligere i artikkelen: 3,3 millioner kroner. 

Så mye kostet det å forvalte Statens Obligasjonsfond fra 27. mars til 30. juni for Folketrygdfondet, som kunne notere at strevet ga et resultat på 104 millioner kroner og en avkastning på 3,6 prosent i perioden. Som Michael Lewis skrev i sin oppsummering av finanskrisen: «Something for nothing. It never loses its charm».

folketrygdfondet
statens pensjonsfond norge
statens pensjonsfond utland
jørgen krog sæbø
michael lewis
bankenes sikringsfond
Nyheter
Kommentar