USA-valget børsoppgangens joker

Hvis børsoppgangen overlever det amerikanske valget, overlever det alt.

UROLIGHETER OG OPPTØYER: Frontene er steile før det amerikanske valget. Foto: Bloomberg
Kommentar

Det hadde vært så fint om aksjekursene tok et pust i bakken og ventet på at inntjeningen skulle ta dem igjen. Det hadde vært så fint om kursene kunne konsolidert.

Fra 19. februar til endt handledag 23. mars falt S&P 500-indeksen i USA 33,9 prosent. Dermed er ifølge Yardeni Research det 21. bearmarkedet siden 1928 et faktum, etter definisjonen om børsfall på 20 prosent eller mer. Det har vært tre slike fall siden årtusenskiftet.

I vinter var det ingen spesiell grunn til å frykte de ofte trøblete høstmånedene på børsene. Krakket var allerede bak oss. Men historiens bratteste fall ble avløst av historiens raskeste gjeninnhenting. Aksjemarkedene er foran de fryktede månedene september og oktober igjen på eller nær all-time high.

Ed Yardeni og Joe Abbott i Yardeni Research trodde opprinnelig at S&P 500-indeksen ville ende på 3.500 poeng i år. Den 12. mars, da frykten i finansmarkedet hadde spredt seg som virus på en grottefest, senket de prognosen til 2.900 og skjøv målet på 3.500 til midten av 2021. De beholdt målet på 2.900 da indeksen 23. mars falt til 2.237,40, som de anså som bunnen.

Det VAR bunnen. Men indeksen blåste gjennom 2.900 poeng allerede 18. mai. Yardeni og Abbott skulle så gjerne ønske at markedet ville konsolidere ved det nivået, men det steg videre. Federal Reserve og andre sentralbanker pøste på med rentekutt og likviditet, og finanspolitikk stimulerte også. Resesjonen var dyp og inntjeningen til bedriftene stupte, men markedet tok sats på at elendigheten var forbigående. Den 12. august, da S&P var i underkant av 3.400 poeng, føyde Yardeni Research seg inn i rekken av spåmenn som løpte etter markedet. Igjen spådde de S&P på 3.500 ved slutten av året.

Men indeksen blåste gjennom 3.500 poeng fredag i forrige uke. Det kan den fort gjøre med målet på 3.800 poeng i slutten av 2021 også, konstaterer Yardeni. Men han skulle ærlig talt ønske at markedet konsoliderte oppgangen minst frem til valget 3. november slik at inntjeningen fikk sjansen til å ta igjen kursoppgangen.

«Meltdown», eller nedsmeltning, er en god beskrivelse på hva som skjedde i finansmarkedene fra februar til mars. Men nå er det en slags «meltup», en kraftig, om ikke fullt så bratt, økning i aksjekursene. Faren ved «meltup» er at prisene kommer så høyt at et krakk er uunngåelig. Hvis kursene bare har steget nok i forkant, kan det kanskje være verdt det. Men det kommer ikke til å føles sånn.

Det er ikke noe nytt fenomen at børsoppgang blir sett på med dyp skepsis. Oppgangen i aksjemarkedet fra 2009 til 2020 ble til tider betegnet som den mest forhatte noensinne. 

Det spesielle nå er bakgrunnen for oppgangen, gjeninnhenting fra en forbigående krise. Den akutte pandemikrisen var kanskje forbigående, men krisen vil være med oss i mange år i form av langsiktig lavere aktivitetsnivå enn i utgangspunktet. Det er etter at penge- og finanspolitikk har gjort sitt. En utbredt vaksine som virker vil avgjort bidra til å normalisere verden, men ikke bringe aktivitetsnivået tilbake til pre-covid-trenden.

Amerikansk politikk er en joker som kan utløse markedsuro. En president Trump som ikke aksepterer et nederlag? Demokrater som ikke aksepterer nederlag? Demokrater som vinner både Det hvite hus og Kongressen og fører en radikal politikk? Risikoen kommer i mange former også denne høsten.

donald trump
s&p 500
usa-valg
ed yardeni
joe abbott
yardeni research
coronavirus
Nyheter
Kommentar