Folk eier lite aksjer fra før

Selv med vaksine er langsiktige vekstutsikter svakere enn før pandemien. Men folk eier ikke så mye aksjer i utgangspunktet.

NY IPHONE ELLER EI: Apple var blant aksjene som falt på gode vaksinenyheter mandag. Foto: NTB
Kommentar

Vaksinegjennombruddet som Pfizer og BionTechs meldte om mandag var en genuint god nyhet for verdens børser, om ikke for alle verdens aksjeselskaper.

Rotasjonen i aksjemarkedet, med kjøp av verdiaksjer og salg av vekstaksjer, var etter læreboken. Men vi har sett noe lignende tidligere i år. Kursoppgangen i såkalte Long Value- og Short Momentum-strategier (altså ved kjøp av verdiaksjer og salg av vekstaksjer) denne uken er ifølge J.P. Morgan som i slutten av mai og begynnelsen av juni.

En enkel sammenligning med utviklingen da kunne tilsi at rotasjonen allerede er over. Porteføljene er kastet opp i luften og kommet ned igjen med en annen sammensetning, til andre kurser. Aksjer i reiseliv, fritid, banker og råvarer er blitt mer verdt, teknologiaksjer mindre. Stigende renter er heller ikke så bra for vekstaksjer, selv om rentenivået fortsatt er lavt.

Hvis rotasjonen denne uken bare kan forklares med inndekning av shortposisjoner, kan det fort komme en korreksjon i favør av verdiaksjer igjen.

Nyhetsstrømmen om smitteutviklingen forteller den motsatte historien enn vaksinehistorien. I Norge stenges treningssentrene, men treningskjeden Sats   steg 18 prosent på vaksinenyheten mandag, og har i skrivende stund bare gått noen få øre tilbake. Mer håndfaste nyheter om vaksine gjør det lettere å se gjennom den nye smittebølgen i Europa og USA og kan gi håp om noe bedre vekstutsikter for 2021. Likevel kan det fort komme nye bølger med pessimisme.

Det grunnleggende problemet er uansett at mer langsiktige vekstutsikter er rammet av pandemien. Det er selv med en utbredt, velfungerende vaksine. Bedriftenes inntjening blir rammet. Men en fordel er at aksjeeksponeringen fortsatt er ganske lav.

Globale posisjoneringsdata tilsier at investorer utenom banker nå har en aksjeallokering på 41,8 prosent, ifølge J.P. Morgan. Det er litt lavere enn gjennomsnittet på 42,3 prosent i perioden etter Lehman-konkursen i september 2008. 

På det høyeste i perioden, i begynnelsen av 2018, var aksjeandelen oppe på 47,6 prosent. For å komme helt opp dit igjen må MSCI AC World-indeksen stige 35 prosent og S&P 500-indeksen stige 40 prosent (gitt høyere beta i S&P), basert på forutsetninger om en vekst i pengemengden på 7,5 prosent og en kredittvekst på 5 prosent. På mellomlang til lang sikt betyr likviditetsflommen, og dermed sentralbankenes QE (kvantitative lettelser) mer enn vaksiner og finanspolitiske stimulanser, ifølge J.P. Morgan.

Så blir de stående, disse tre: stimulanser, vaksine og likviditet. Men størst av alt er likviditet.

Et velkjent argument mot bullmarkedet i aksjer er at det har vært smalt. En håndfull aksjer har stått for en stor del av kursoppgangen. 

De fem store teknologiselskapene i USA – Apple, Microsoft, Amazon, Alphabet (Google) og Facebook – falt 2,8 prosent etter gladnyheten om vaksine mandag. Disse aksjene forklarer det meste av meravkastningen i vekstaksjer sammenlignet med verdiaksjer og i store selskaper sammenlignet med små og mellomstore aksjer siden 2017. Mandag sto disse fem aksjene alene fortsatt for 24,4 prosent av S&P 500, men det er ned fra en topp på 26,5 prosent 1. september.

Hvis mandagen viste én ting, så var det at markedet kan rotere fra den ene sektoren til den andre uten at det ødelegger for børsoppgangen.

sats
j.p. morgan
coronaviruset
apple
facebook
microsoft
alphabet
amazon
Nyheter
Kommentar