Først nedtur, så vaksine

Først kommer ny nedtur i økonomien. Så gir vaksinene kraftig rekyl, særlig i 2022. Så blir langsiktig vekst lav.

NEGATIV VEKST I EUROPA: Tungt kvartal for Angela Merkel (foran) og Emmanuel Macron (med hendene i kors), her sammen statslederne i Bulgaria og Kypros. Foto: NTB
Kommentar

Well I've got 20-20 vision but only looking back

Ronnie Milsap, «20-20 Vision» (1976)

Positive vaksinenyheter kommer på løpende bånd i slutten av det manisk-depressive 2020 og fjerner den verste nedsiden for økonomi og markeder. Men før vaksinene er klare er det bare å ruste seg for ny nedtur i økonomien. 

Særlig Europa ligger an til «dobbel-dipp», altså et nytt fall i BNP kort tid etter det forrige. Oppsvinget har ikke en form som en V, og knapt som en Nike-logo. Det blir W før vaksine.

Ved utgangen av tredje kvartal var globalt BNP mer enn 5 prosent lavere enn hva trenden før covid-19 tilsa, ifølge J.P. Morgan. Veksttakten i tredje kvartal var 37,4 prosent omgjort til årlig rate, men var dessverre ikke nok til å veie opp for den kraftigste nedturen siden 1930-tallet i andre kvartal. Veksten dabbet dessuten av mot slutten av tredje kvartal, i forkant av nedstengningene i fjerde kvartal.

I fjerde kvartal vil eurosonen og Storbritannia ha en negativ vekst på henholdsvis 9 prosent og 8 prosent omgjort til årlig rate, ifølge J.P. Morgan (det svarer til BNP-fall på et par prosent fra tredje til fjerde kvartal). USA vil fortsatt være i pluss, men ventes å få en liten nedtur i første kvartal i stedet (minus 1 prosent annualisert). J.P. Morgan er den første av de store prognosemakerne som spår negativ vekst, men blir neppe den siste. 

Fra andre kvartal stiger imidlertid veksten i verdensøkonomien igjen etter J.P. Morgans prognoser, og gir en vekst på 4,7 prosent i 2021 sett under ett. Det er i så fall den heftigste veksten siden 2010. Men selv da vil BNP ligge 3 prosent lavere enn trenden før covid-19. 

Her hjemme har DNB Markets senket veksten i fjerde kvartal med 1,6 prosentpoeng som følge av smittebølgen i fjerde kvartal, og anslår en vekst på 0,25 prosent fra kvartalet før. I så fall holder veksten seg på den positive siden, men det skal ikke så store overraskelser til før veksten blir negativ også her.

Smittetiltakene vil bli videreført i minst tre uker til, sa statsminister Erna Solberg onsdag. Hun sa også at prioriterte grupper kan få vaksiner allerede tidlig i 2021.

Vaksinene vil løfte BNP først i fjerde kvartal 2021 i de rike landene og i første halvdel av 2022 i fremvoksende markeder, tror imidlertid Citis økonomer. I sitt hovedscenario venter de at vaksinene løfter globalt BNP med 0,7 prosent i 2021 og med 3 prosent i 2022, basert på at mobiliteten vender tilbake til det normale.

Tre vaksinegrupperinger kan få godkjenning til å rulle ut vaksiner i desember eller januar. I alt 13 produsenter planlegger å ha til sammen mellom 13 og 14 milliarder doser klare i løpet av 2021.  

I et positivt scenario med raskere utrulling av vaksinene kommer mer av veksteffekten neste år: Normaliserer mobiliteten seg innen andre kvartal i rike land og innen fjerde kvartal i fremvoksende økonomier, anslås effekten til 2,5 prosentpoeng i 2021 og 1,3 prosent i 2022 (og til henholdsvis 3,8 prosent og 1,3 prosent i rike land).

Men motsatt vil tregere normalisering av folks bevegelsesmønster gi begrenset BNP-effekt neste år. Skjer normaliseringen først innen andre kvartal 2022 i rike land og andre halvår 2022 i vekstmarkedene blir det ingen BNP-gevinst i 2021 i det hele tatt og løftet kommer først i 2022. 

Et par år på vaksinens venteværelse er ikke det som frister mest nå. Og på lang sikt ligger veksten fortsatt an til å bli lavere enn trenden før coronaviruset.

Anslåtte BNP-effekter av vaksine mot covid-19


VerdensøkonomiRike landFremvoksende markederVerdensøkonomiRike landFremvoksende markeder
%-poeng202120212021202220222022
Hovedscenario+0,7+1,2+0,1+3,0+3,9+2,0
Oppsidescenario+2,5+3,8+1,0+1,3+1,3+1,2
Nedsidescenario0,00,00,0+2,5+3,8+1,0

Kilde: Citi