2025 – året Fed setter opp renten

Federal Reserve-heving først i 2025, ESB-heving i 2026 eller 2027? Det er fruktene av lav inflasjon. Men dyrere mat kan bli en joker før det.

AKSJEBULL: Bo Bejstrup Christensen i Danske Bank Asset Management satser på drahjelp fra nullrenter i flere år, men venter at markedet kan begynne å bli dyrt fra sommeren 2021. Foto: Jone Frafjord
Kommentar

Sterk vekst, effektiv vaksine, lav inflasjon og nullrenter. Slik er stoffet bullmarkedet i aksjer er laget av.

Dessverre vil ikke nyhetene fra smittefronten være entydig gode. Denne uken startet med et skremmeskudd om mutert virus med 70 prosent kraftigere smitte i Storbritannia. Problemer i utrullingen av vaksiner vil helt sikkert oppstå. Og USA er nå på randen av negativ vekst som følge av den andre smittebølgen.

Men vekstutsiktene for neste år under ett er svært gode. USA-veksten blir i 2021 den sterkeste siden 1990-tallet, anslår Bo Bejstrup Christensen og Danske Bank Asset Management (DBAM), selv om starten på året blir laber. DBAM tror USAs BNP om 12 måneder er over 5 prosent høyere enn nå, og at eurosonens BNP er over 7 prosent høyere.

Går markedet surt som følge av ny resesjonsfrykt på kort sikt, vil  DBAM sannsynligvis bruke anledningen til å kjøpe enda mer aksjer. Markedet undervurderer trolig hvor sterk veksten blir neste år, mener Bejstrup Christensen, og venter at sysselsettingsveksten kan komme opp i 1 million og kanskje 2 millioner i måneden i løpet av våren. Privat sysselsetting i USA er ennå 9 millioner lavere enn før viruset.

Sterk vekst gir enda lavere risikopremie på aksjer og sender large cap-aksjer opp 10–12 prosent neste år, spår DBAM.

Samtidig er det små utsikter til renteheving fra de store sentralbankene. I utgangspunktet hadde Fed et mål om inflasjon på 2 prosent. Den seneste omleggingen innebærer en subtil, men viktig forskjell: Nå skal den gjennomsnittlige inflasjonen være 2 prosent.

Big deal? Ja, faktisk. I alle fall hvis sentralbanken først har bommet på målet.

Under det tradisjonelle inflasjonsmålet sikter sentralbanken på (typisk) 2 prosent inflasjon uansett. Tidligere oppnådd inflasjon er vann under broen, enten den har vært for høy eller lav. Under det som ligner mer på et prisnivåmål, har historisk inflasjon en direkte betydning. Motstykket til for lav inflasjon i går blir et mål om «for høy» inflasjon i morgen. Klarte ikke Fed å komme opp i 2 prosent før, er det inflasjon over 2 prosent fremover som er et passe nivå. Feds foretrukne inflasjonsindikator ligger nå rundt 1,5 prosent og har knapt luktet på 2 prosent siden før finanskrisen.

Federal Reserve er derfor ikke i posisjon til å heve renten før i 2025, ifølge Bejstrup Christensen.  Fed vil ikke heve før de har hatt minst 12 måneder med inflasjon over 2 prosent bak seg og kan spå en inflasjon på over 2 prosent i minst ett år foran seg, venter han. Han spår at ESB ikke vil heve før i 2026 eller 2027.

Foruten virustrøbbel er inflasjon den store risikoen for børsene. Holder ikke rentene seg lave, er aksjer dyre. Men nå må det full sysselsetting til før inflasjonen blir noe problem, ifølge bullcaset for aksjer.

Dyrere mat kan likevel skape trøbbel selv om samlet inflasjon er lav. Folks inflasjonsforventninger dannes i stor grad av prisen på varer og tjenester som kjøpes ofte. I USA stiger prisene på mat med 2,5 prosentpoeng mer enn samlet inflasjon. I store euroland er forskjellen rundt 2 prosentpoeng. FAOs matprisindeks er nær det høyeste på seks år. 

Den arabiske våren for ti år siden ble utløst av høyere matvarepriser, som også var noe av bakgrunnen for diverse revolusjoner. Investorer bør se opp for sosial uro som følge av dyrere mat, advarer UBS og Société Generale. Men forhåpentligvis er det ikke nødvendig med superhelter for å knekke mutanter.

bo bejstrup christensen
danske bank asset management
inflasjon
matpriser
federal reserve
nullrente
esb
coronaviruset
ubs
societe generale
Nyheter
Kommentar