Arver et gigantisk statlig underskudd

Fra 2019 til 2020 økte USAs statlige budsjettunderskudd fra 984 milliarder dollar til 3.100 milliarder – eller 15 prosent av landets BNP.

VIRKER IKKE BEKYMRET: Påtroppende president Joe Biden har mange prosjekter han vil finansiere og virker ikke å være bekymret for nasjonens statsfinanser. Foto: NTB
Kommentar

I den 20 år gamle «The Simpsons»-episoden som «forutså» Donald Trumps presidentskap, innser Trumps etterfølger at budsjettunderskuddet er for stort og at landet er i en gjeldskrise.

Nå som Joe Biden senere denne måneden innsettes som USAs 46. president, er det enn så lenge bare litt sannhet i dette. 

Ja, budsjettunderskuddet er enormt. Og, ja: USA er i en økonomisk krise (på grunn av coronavirusets ringvirkninger). Dog er det ingen gjeldskrise.

Men det betyr ikke at USAs stadig økende statsgjeld og dype budsjettunderskudd ikke kan bli et tema i finansmarkedene i løpet av de neste fire årene. For selv om underskuddene ikke blir like store som i 2020, vil de fortsatt være enorme i et historisk perspektiv. 

I budsjettåret 2020 var underskuddet i statsbudsjettet på 3.100 milliarder dollar. Det tilsvarer 15 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Kun én gang tidligere i historien har tallene vært like røde (i reelle termer), og det var det året 2. verdenskrig tok slutt.

3.100 milliarder dollar var en tredobling siden foregående års statlige underskudd. I løpet av de to første månedene av budsjettåret 2021, er underskuddet nå på 429 milliarder dollar.  To måneder har gitt like røde tall som i hele 2015, og nå som Kongressen nylig har vedtatt støttepakke nummer 2, på 900 milliarder dollar, skjønner alle at også 2021 blir et meget rødt år.  

Ok, så er gjelden raskt økende, nå passert 27.500 milliarder dollar (129 prosent av BNP), men så har ikke dette vært noe som helst problem ettersom rentene bare har gått nedover. Gjeldsbetjeningsevnen er god, men for hvert år som går, blir også USAs budsjett stadig mer sårbart hvis rentene på statsobligasjonene en dag skulle begynne å stige kraftig. 

Det de fleste økonomer ser for seg, er at rentene kommer litt opp i 2021, når økonomien normaliserer seg. I dag er 10-årsrenten på 0,9 prosent og 30-årsrenten på 1,6 prosent.  

Det er to ting som gjøre at den famøse The Simpsons-episoden blir enda mer episk. Den ene er at inflasjonen overrasker på oppsiden i årene fremover, og at vi får en kraftig renteoppgang. Noen få økonomer tror dette, deriblant tidligere Fed New York-sjef James Bullard, Financial Times-kommentator Martin Wolf, og Charles Goodhart og Manoj Pradham, som i høst publiserte boken «The Great Demographic Reversal». 94 år gamle, tidligere Fed-sjef, Alan Greenspan, sa til CNBC i høst at budsjettunderskuddet og inflasjonsfare er hans største bekymring. 

Men da kan jo bare Fed kjøpe enda mer obligasjoner, og presse rentene ned igjen, ikke sant?

Vel, da kommer den andre, litt mer subtile, faktoren inn. Her er det svekkende tillit til det finansielle systemet som er årsaken, og ikke inflasjonen i seg selv. Denne tilliten kan slå sprekker når det blir stadig mer åpenbart at sentralbanken finansierer statens utgifter (selv om den teknisk sett ikke gjør det fordi den kjøper i annenhåndsmarkedet). 

Som i The Simpsons-episoden, blir presidenten sittende der i Det ovale kontor og blir briefet av finansminister (Janet Yellen) om gjeldskrisen. En gjeldskrise han ved innsettelsen aldri så for seg, fordi alle «Modern Money Theory»-økonomene sa han ikke trengte å bekymre seg for statsfinansene. Et slikt scenario bør være en bekymring.

makro
joe biden
statsbudsjett
inflasjon
sentralbanker
federal reserve
Nyheter
Kommentar