Blir 2021 inflasjonens år?

Det spekuleres i om covid-19 kan gi en kraftig økning i inflasjonen. Men til tross varme seddelpresser og redusert globalisering, er det ikke noe tydelig bilde, skriver sjefstrateg Erica Dalstø i SEB.

MINDRE VERDT? Mange tegn tyder på at inflasjonen kan starte neste år, skriver Erica Dalstø Foto: BLOOMBERG
Kommentar

Inflasjon oppstår når sentralbankene utsteder for mye penger, etterspørselen etter varer og tjenester er høy eller når produksjonskostnadene stiger, men også når inflasjonsforventningene øker. Prisimpulser fra valutaer og råvarer kan ha stor innvirkning på inflasjonen, men har ofte bare en midlertidig effekt med mindre inflasjonsforventningene øker samtidig.

Spekulasjoner om kraftig økende inflasjon – på bakgrunn av eksepsjonelle monetære stimuli, forstyrrelser i globale logistikkjeder og gryende nasjonalisme – har økt i nyere tid. Dagens lave inflasjon muliggjør en ultralett krisepolitikk som skal underbygge en økonomisk oppgang. Er det derfor på tide å begynne å frykte en inflasjonsspiral?

Sentralbankene har trykket rundt 18.000 milliarder dollar i nye penger siden finanskrisen i 2008, en økning på minst 450 prosent. Til tross for dette er det frykten for deflasjon heller enn inflasjon som hovedsakelig har dominert. Seddelpressene har bidratt til en kraftig vekst i aktivapriser, men sammenhengen mellom økning i aktivapriser og etterspørsel/forbruk har vært svak. Dette kan blant annet forklares ved at befolkningen stadig blir eldre og ved økonomiske ulikheter (de rike tjener mest på dette, men sparer også mest).

Den kraftige finanspolitikken påvirker derimot etterspørselen og dermed inflasjonen. Den globale finanspolitikken i 2020 er beløpsmessig fem ganger større enn under finanskrisen, og sannsynligvis også kraftigere ettersom pengene nå har gått direkte til husholdninger og selskaper og ikke til problembanker. Det forventes at etterspørselseffektene blir mer synlige i 2021 etter hvert som smitteverntiltakene reduseres og det tas skritt mot normalisering. I tillegg vil EUs budsjett- og gjenopprettingsfond bli rullet ut i år, og nye amerikanske støttepakker er mer sannsynlige nå når demokratene har makten i Kongressen. Den største inflasjonsrisikoen nå, er at styrken i støttetiltakene undervurderes.

KPI-inflasjonen ventes å stige i begynnelsen av 2021, drevet frem av økningen i oljeprisen og at næringslivet trolig vil forsøke å kompensere for 2020-fall i lønnsomhet ved å øke prisene. Slike prisøkninger vil imidlertid være langt fra tilstrekkelige til å kompensere for et negativt press på både lønnsvekst og priser i kjølvannet av lav ressursutnyttelse.

Om Phillips-kurven er død eller levende vil snart bli et tema for diskusjon. Lønnsveksten har vært relativt lite påvirket av arbeidsmarkedssituasjonen i en lang periode. Det forventes at effekten av økt bruk av digital teknologi og automatisering under coronakrisen vil føre til varige endringer i arbeidsmarkedet når vi ser på kjøpsmønster, produksjon og arbeidsform. Større lønnsforskjeller og økt usikkerhet ventes derfor å dempe lønnsveksten og inflasjonstrykket på kort sikt.

Markedets forventning til Inflasjonen indikerer heller ingen kommende inflasjonsspiral. I USA forventes inflasjonen å være i gjennomsnitt rundt 2 prosent de neste fem til ti årene – det høyeste nivået på 20 måneder, men fortsatt på udramatiske nivåer.

Det lange inflasjonsbildet taler for seg selv: I løpet av de siste 20 årene har kjerneinflasjonen i OECD-området vist en overraskende stabilitet på rundt 1,5 prosent, til tross for en rekke alvorlige kriser. Sett fra et enda lengre perspektiv viser historiske data fra Bank of England at den globale inflasjonen de siste 700 årene har vært på rundt 1,6 prosent.

Historien tilsier derfor at inflasjonsfrykten er overdrevet, selv om inflasjonen er langt fra død. De strukturelle endringene de siste tiårene, og den lave ressursutnyttelsen i kjølvannet av covid-19, tyder på fortsatt lav inflasjon og det legger et negativt press på realrentene. Dette er godt nytt da lav inflasjon er avgjørende for å gjenopprette verdensøkonomien og for å forsvare dagens gjeldsnivå og verdivurderinger.

Erica Dalstø

Sjefstrateg, SEB

erica dalstø
seb
inflasjon
covid-19
Nyheter
Markedskommentarer
Kommentar