Mandag åpnet Brønnøysundregistrene for mottak av søknader om «kontantstøtte» for bedriftene under coronakrisen. Paradoksalt nok, skjer det samtidig med at regjeringen slipper opp på noen av restriksjonene etter fallet i smitten den siste tiden.
Foreløpig er det ikke snakk om noe frislipp av dimensjoner. Reglene for sosial omgang og for ungdomsaktiviteter blir litt mykere. Skjenkestoppen videreføres foreløpig, men står nok for fall om en ukes tid. Det betyr at en av de hardest rammede bransjene snart er ferdig med den tøffeste runden for nå, nesten samtidig med at det er blitt mulig å søke støtte for tapt omsetning i fjor høst.
Reglene for å få støtte møter selvsagt kritikk, blant annet fra konserner, som misliker at gode tall for deler av virksomheten veier opp for svake tall for andre deler av virksomheten. Samtidig er nettverket av støttetiltak blitt så utbygd at Stortingets «firerbande», opposisjonspartiene som i 2020 fikk presset regjeringspartiene til å utvide sentrale elementer av støttetiltakene, ifølge NRKs Politisk kvarter nå er i ferd med å gå tom for felles saker de kan gå sammen om.
Finansminister Jan Tore Sanner har flere ganger forsvart den påbegynte kontantstøtteordningen, og avviser at støtten kunne nådd bedriftene tidligere om ordningen ikke hadde blitt flyttet til Brønnøysundregistrene. Ordningen er faktisk ganske effektiv, og de første bedriftene fikk utbetalt støtte bare et par timer etter at søknadene var mottatt.
Uansett fremstår hele ordningen som litt forsinket, når bedriftene først nå kan søke om dekning for faste utgifter fra september og oktober. Sagt på en annen måte: Restauranter og andre bedrifter hadde hatt minst like stort behov for å få dekket deler av sine faste utgifter da de var pålagt å stenge som nå, når de trolig snart kan åpne dørene igjen. Mye rart kan skje på fire-fem måneder med en bedrift i akutt likviditetsskvis.
Likevel vil kontantstøtten og utsatt innbetaling av skatter og avgifter bidra til å holde liv i de fleste bedriftene en stund til. Først når utbetalingene er over, og skatter og avgifter igjen skal betales, vil konkurstallene øke mye.
Underveis vil det ha skjedd noe med produktivitetsutviklingen. To effekter vil trekke hver sin vei. Som alle vet: Problemene på grunn av smittevern og krisen i seg selv er svært ulikt fordelt på sektorene. Tjenestenæringen og bedrifter med mye fysisk kundekontakt sliter voldsomt, mens industrien, byggennæringen, næringsmiddelprodusenter og teknologibedriftene knapt merker noe eller har økt omsetning. Næringene som er hardt rammet, er også næringene med lavest produktivitet i utgangspunktet. Dette er næringer med høy andel arbeidskraft og relativt lite kapital. Det er rimelig å tro at de svakeste blant disse igjen vil stå først i konkurskøen. Dette betyr færre lavproduktive bedrifter, og dermed et høyere produktivitetsgjennomsnitt i økonomien.
Samtidig betyr både smitteverntiltakene og fraværet av omsetning høyere kostnader og lavere inntekter for de hardest rammede bedriftene. Dette reduserer den bedriftsinterne produktiviteten.
Britiske studier, publisert på økonominettstedet Vox, anslår produktivitetstapet til 5 prosent på det verste. I gjennomsnitt ventes et produktivitetsfall på 3 prosent mellom andre kvartal 2020 og samme kvartal i år. På mellomlang sikt anslår studien produktivitetstapet til 1 prosent, men altså svært ujevnt fordelt.
Det er allerede klart at kontantstøtten vil bli forlenget utover våren, uansett hvor fort resten av restriksjonene lettes. Kanskje blir erfaringen den samme som i fjor, at vilkårene for å få dekket faste kostnader er så strenge at færre bedrifter enn ventet søker om og får tilskudd. Likevel vil det være nok av problemer igjen å håndtere også etter at Brønnøysundregistrene har stengt søknadsportalen som åpnet mandag.
