<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 20. jan. 2021 kl. 14.40
Oppdatert 20. jan. 2021 klokken 21.39
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 530 ord
HOLDER KJEFT, HANDLER KRAFTFULLT: Sentralbanksjef Jerome Powell og den nye finansministeren Janet Yellen. Foto: Bloomberg

Hysj, markedene lytter

Janet Yellen vil «act big», mens Jerome Powell avviser all prat om exit. Men sentralbankene bør ikke holde det de vet for seg selv.

«There must be some way out of here,» said the joker to the thief

Bob Dylan, «All Along the Watchtower» (1967)

Dette er ikke tidspunktet for å snakke om exit, altså avslutning eller nedtrapping av Federal Reserves obligasjonskjøp på 120 milliarder dollar i måneden, sa USAs sentralbanksjef Jerome Powell under et nettsymposium ved Princeton University forrige uke.

«En lærdom fra den globale finanskrisen er å være forsiktig med å avslutte for tidlig, og forresten å ikke snakke om exit hele tiden... for markedene lytter,» sa Powell.

The markets are listening. De vil gjerne vite hva DU vet, som det en gang het på krigsplakater med klart budskap om at gode patrioter holder kunnskap for seg selv. 

VIL VITE DET DU VET: Plakat fra Andre verdenskrig. Foto: Kilde: Northwestern University

Både finans- og pengepolitikk reagerte i mange land raskt på pandemien, og klart raskere enn for eksempel under finanskrisen – selv om det alltid går an å spørre om doseringen har vært kraftig nok, gitt nedturen i økonomien og forverringen av arbeidsmarkedet. I Norge ble styringsrenten senket fra 1,5 prosent til null prosent i løpet av noen uker, og den ene krisepakken avløser den andre.

I USA sier finansminister Janet Yellen at hverken hun eller Joe Biden går inn for en 1,9 billioner dollars støttepakke uten å innse landets gjeldsnivå er høyt. Men akkurat nå, med renter på historiske bunnivåer, er det å «act big» det smarteste regjeringen kan gjøre, mener Yellen.

– Jeg tror at fordelene klart vil veie opp for kostnadene, særlig hvis vi bryr oss om å hjelpe folk som har slitt i svært lang tid, sa Yellen til Kongressen tirsdag.

I den forstand er det jo riktig at det ikke er avslutningen av stimulansene som skal være myndighetenes fokus nå. Men markedsaktørene må få lov til å vurdere hva som vil skje om noen måneder eller år. 

«Amerikanske, lange renter ventes å tikke videre oppover i 2. halvår i takt med at den amerikanske økonomi kommer opp i full fart, og markedet begynner å diskutere når Fed begynner å nedskalere (tapering) obligasjonskjøpene,» skriver sjefanalytiker Arne Lohmann Rasmussen i Danske Bank Markets.

Han venter at tiårig statsrente i USA vil ligge på 1,6 prosent ved utgangen av året, opp rundt et halvt prosentpoeng fra i dag.

I Oslo var byrådsleder Raymond Johansen onsdag opptatt av at lettelser i noen smitterverntiltak ikke måtte få folk til å oppføre seg som under normale tider. En slags parallell til dette var sjeføkonom Philip Lane i Den europeiske sentralbankens advarsel før jul om at ESB bør hindre en brattere yieldkurve selv ved gode nyheter om vaksine. 

Begrunnelsen? Slike vaksinenyheter kan «bli raskere absorbert av finansmarkeder enn av husholdninger eller bedrifter», sa Lane.

Det er sant at finansmarkedene reagerer raskere enn husholdninger og bedrifter. Men det ligger i deres natur. Det er jobben deres.

Å bruke at markedene hører etter som argument mot å snakke om exit fra obligasjonskjøp virker korttenkt. Markedsaktørene innser at pandemien får sentralbankene til å holde lange renter lavere enn hva utviklingen i økonomien strengt tatt tilsier. Men får markedene en fornemmelse av at sentralbankene er i full «Nå gjælder det at holde kæft»-modus, vil det straffe seg i neste omgang. Finansmarkedene er tross alt en kanal som pengepolitikken skal virke gjennom.