Børsen faller når realrenten stiger

Alle snakker om høyere inflasjonsforventninger. Men kanskje er det høyere realrenter aksjemarkedet skal bekymre seg for.

INGEN INFLASJON HER, GÅ VIDERE: Jerome Powell tror ikke på inflasjon. Så da kan markedet følge med på realrenten i stedet. Foto: NTB
Kommentar

Oppgangen i den tiårige statsobligasjonsrenten i USA på 0,4 prosentpoeng siden nyttår er i stor grad drevet av høyere inflasjonsforventninger. Markedene var derfor opptatt av hva sentralbanksjef Jerome Powell ville si om inflasjon i høringen i Kongressen tirsdag og onsdag.

«Så en gruppe ikke-økonomer vil spørre ut en annen ikke-økonom om hans syn på et økonomisk komplekst spørsmål. Ta med eget popcorn,» ironiserte sjeføkonom Paul Donovan i UBS Wealth Management i forkant (for Powell er jurist, ikke økonom).

Ved nyttår var den tiårige statsrenten i USA 0,93 prosent. Den har siden steget til 1,36 prosent. Lenge dominerte effekten av oppgangen i implisitte inflasjonsforventninger, men den seneste uken har realrentene hoppet et par tidels prosentpoeng, mens inflasjonsbidraget i beste fall har ligget flatt. 

Så nå skyldes plutselig det meste av oppgangen i obligasjonsrenten siden nyttår stigende realrente. Den er fortsatt negativ: Tiårig realrente i USA er nå minus 0,8 prosent, mens inflasjonsforventningen har steget til rundt (pluss) 2,2 prosent.

Høyere renter kan ses som et signal på stigende kostnader, eller som et symptom på at stigende vekst og inflasjon – reflasjon.

Stigende realrenter er et større problem for aksjemarkedet enn stigende nominelle renter, ifølge aksjestrategene i UBS. Endringer i nominelle renter har de siste 20 årene blitt sett som et symptom på resesjon eller reflasjon. Faller de, er det negativt for aksjer; stiger de, er det positivt.

Men de siste fem årene har det vært negativt forhold mellom realrenter og aksjer.  Effekten er ikke lineær, men blir mer negativ når renteendringen overstiger 30 basispunkter (0,30 prosentpoeng) over tre måneder. Ved endringer utover 40 basispunkter tilsier en økning på 10 basispunkter et børsfall på nær 1 prosent, ifølge UBS. Dette er ved uendrede vekstforventninger, terskelen er litt høyere med utsikter til høyere vekst.

Kanskje skyldes den negative sammenhengen ganske enkelt at børsen priser inn bedre tider lenge før det blir bedre tider. Da blir det litt sell the fact når økonomien faktisk normaliseres.

UBS anslår at realrenten må stige ytterligere 20 basispunkter på 3 måneder for å utløse noe børsfall, men tror selv mest på en oppgang på 10 til 25 basispunkter i løpet av resten av året. Høyere realrente innebærer at likviditeten når toppen før Fed begynner å redusere sine månedlige obligasjonskjøp på 120 milliarder dollar, påpeker UBS, og venter at børsen fra andre kvartal blir drevet mer av inntjening enn av verdsettelse.

Fed-sjef Powell sa uansett ikke noe i Kongressen som tyder på at Federal Reserve vil ta foten av gassen på en stund.

– Økonomien er langt fra våre målsetninger for sysselsetting og inflasjon, og det kommer sannsynligvis til å ta tid før ytterligere substansiell fremgang oppnås, sa Powell.

Renten vil ikke automatisk settes opp selv om arbeidsmarkedet bedrer seg sett under ett, det skal også ha bedret seg for utsatte grupper, ifølge sentralbanksjefen.

At obligasjonsrenten stiger er et uttrykk for tillit fra markedet til at gjeninnhentingen vil være robust og til syvende og sist komplett, mener Powell. Og ikke ser han hvorfor finanspolitiske støttepakker og forbruk «som ikke varer i årevis» skal endre dynamikken som har holdt inflasjonen nede i noen tiår nå.