Vi nærmer oss enighet om en global skattesats

Utviklingen de siste par ukene tyder på at G20-landene kommer til å bli enige om en global minimum skattesats i løpet av sommeren.

NYE TONER: USAs finansminister, Janet Yellen, la i forrige uke frem en plan for en global minimumsskatt på 21 prosent. Foto: Carolyn Kaster
Kommentar

Det har over flere år vært jobbet med å oppnå enighet om globale prinsipper for beskatning. Dette arbeidet har gått sakte fremover, særlig som følge av at visse sentrale land har vært motstandere. Dette ser nå ut til å ha endret seg, og globale prinsipper for beskatning er nå mer realistisk enn det noen gang har vært.

Bakgrunnen for initiativet om en global skatt er behovet for å motvirke overskuddsflytting fra normalskatteland til lavskatteland. Dette omtales av OECD som «profit shifting», og har vært et stadig økende problem for verdensøkonomien. OECD har lansert mange tiltak for å begrense dette, og et av tiltakene er en global skatt.

Den globale skatten har i første omgang vært rettet mot den digitale økonomien og store teknologiselskaper som har betalt svært begrenset med skatt i de landene de opererer, typisk Apple og Google. En global løsning på dette er foreslått å være at slike selskaper betaler skatt på sitt samlede overskudd, fordelt på de landene hvor kundene er. Arbeidet med dette har naturlig nok møtt betydelig motstand fra sterke markedskrefter og næringslivet, samt visse land som så langt har nytt godt av situasjonen. Flere land har derfor introdusert egne regler i påvente av en eventuell enighet.

Advokat Anders Myklebust - Wikborg Rein Foto: Wikborg Rein

Minimumsskatt

Det andre elementet i en global skatt er forslaget om en felles minimum skattesats, for å unngå stadig synkende skattesatser og et «race to the bottom». Dette forslaget har også møtt motstand, og da særlig fra land som har lave skattesatser, slik som Nederland og Irland. Forrige uke var det imidlertid en vesentlig utvikling i dette spørsmålet, da USAs finansminister, Janet Yellen, la frem en plan for en global minimumsskatt på 21 prosent. Dette er en betydelig høyere sats enn tidligere forslag, og det viser dessuten en helt annen holdning enn det tidligere administrasjoner i USA har hatt til denne problemstillingen. Dette utspillet blir trolig avgjørende for at det nå kan bli enighet om en slik global skatt.

Kunngjøringen fra USAs finansminister ble raskt fulgt opp av andre lands ministre, og både Frankrike og Tyskland, samt IMF, støttet forslaget da det ble diskutert blant finansministre i G20-landene. Det er nå mye som tyder på at G20-landene kan oppnå enighet om en slik global minimumsskatt i G20 toppmøtet i juli i år. Det vil fortsatt være et stykke frem til en global implementering selv om det oppnås en enighet i juli, men det vil innebære et svært viktig steg i retning av en global skatt.

For land som Irland og Nederland har skattesatsen vært et viktig element i å tiltrekke seg internasjonale virksomheter. Irland har en generell skattesats på 12,5 prosent, som er blant de laveste i verden når man ser bort fra nullskattelandene. Det er derfor ikke overraskende at Irland er motstander av forslaget, da det vil ha en negativ effekt på landets evne til å konkurrere med større land. Tilsvarende gjelder for mange andre mindre land samt land som ikke er medlem i OECD, som oppfatter dette som et grep for å ytterligere styrke de store landene i verden.

Hindrer overskuddsflytting

For Norge vil en global minimums skattesats på 21 prosent sannsynligvis ikke ha noen vesentlig effekt, siden dagens skattesats er 22 prosent. Skatteprovenyet i Norge er dessuten i stor grad basert på andre skatter og avgifter. Det er derfor ikke overraskende at den siste utviklingen har blitt tatt godt imot blant norske politikere.

Mange av grepene OECD har tatt de senere årene for å motvirke overskuddsflytting har vært både teknisk komplisert og krevende å innføre globalt. En global minimum skattesats vil være et viktig og i prinsippet enkelt grep for å effektivt motvirke overskuddsflytting. Det må imidlertid kombineres med regler for hvordan investering i, og inntekter fra, lav- og nullskatteland skal håndteres. Hvordan slike regler blir utviklet, vil være avgjørende. For eksempel er et norsk-kontrollert selskap i et lavskatteland allerede i dag gjenstand for skattlegging i Norge gjennom NOKUS-reglene, og de fleste land har tilsvarende regler. Det kan også være andre grunner til å etablere seg i slike land, som ikke dreier seg om overskuddsflytting, og dette bør reglene ta høyde for.

Advokat og partner Anders Myklebust, Wikborg Rein