Ferske tall fra det amerikanske byrået for arbeidsstatistikk som ble sluppet på torsdag viste at konsumprisindeksen (KPI) gikk opp med 0,6 prosent fra april til mai 2021, mens kjerneinflasjonen (KPI justert for energi- og matvarepriser) steg med 0,7 prosent. På årsbasis har dermed prisene steget med fem prosent, den høyeste totale inflasjonen i USA på over 13 år, og den høyeste kjerneinflasjonen på over 29 år.
Det var på forhånd ventet en høy inflasjon, men at vi skulle se fem-tallet var det få som trodde på. Tallene har fått investorer til å skjelve ettersom man nå frykter sentralbankene må heve renten for å få bukt på prisstigningen. I så fall kan det bli stygt i aksjemarkedet.
Forbigående?
Selv om inflasjon er aksjemarkedenes kryptonitt, har de negative utslagene latt vente på seg. Faktisk steg alle de tunge nøkkelindeksene på torsdag og fortsatte videre opp på fredag. Hvordan kan det ha seg?
For det første var inflasjonen delvis ventet. Konsensusestimatet var på forhånd 4,7 prosent, så de som følger med bør ikke ha fått for stor bakoversveis. For det andre har sentralbanken i USA gått tydelig ut og sagt at de (1) vil tillate en inflasjon over inflasjonsmålet (ca. 2 prosent) i en periode, og (2) at den ekstraordinært høye inflasjonen er forbigående.
Mange mener den høye inflasjonen nå har sammenheng med lav inflasjon i fjor, gjenåpning, og at trenden er forholdsvis lav om man ser inflasjonen over flere år. Derfor er fortsatt de lange rentene, 10-årig amerikansk statsobligasjon, fortsatt på under 1,5 prosent.
Er det så lett?
Spørsmålet er om aksje- og rentemarkedet har rett. Greit nok at inflasjonen over tid ikke er så dramatisk, men økningen i 2021 er påfallende. Ser man dette i sammenheng med den ekstremt ekspansive pengepolitikken som ble ført av amerikanske myndigheter under coronakrisen er det verdt å kjenne litt på frykten. Og selv om inflasjonen skulle stabilisere seg – sentralbanken må fortsatt heve renten til et mer normalt nivå om den skal ha effektive virkemidler i møte med en mulig ny krise. I denne sammenheng er det verdt å påpeke at den amerikanske styringsrenten var på 2,5 like før Covid-19. Den gang var inflasjonen på ca. 2 prosent mens S&P 500 var på ca. 3300 (23 prosent lavere enn i dag).
Trygge havner
Tilhører man gruppen som frykter inflasjon kan det være en ide å se etter trygge havner. Her kan råvarer være et alternativ.
Råvarer stiger gjerne stiger i pris når inflasjonen stiger. Istedenfor at pengene dine blir mindre verdt blir du altså med på prisstigningen.
Gull: Den vanligste «inflasjonshedgen». Har foreløpig ikke steget like mye som andre sammenlignbare råvarer, og er fortsatt billigere enn høsten 2020. Om kryptomarkedet fortsetter å falle er det grunn til å tro at noe av dette markedet vil allokeres til gull.
Olje: En råvare som typisk stiger mye i perioder med høy inflasjon. Utfordringen er at likevekten i markedet er kunstig styrt av Opec+. Om de øker sin produksjon og USA og Iran kommer til enighet kan prisene falle selv om inflasjonen er økende.
Kobber: Kobber har gode egenskaper for å lede strøm og brukes blant annet i elektriske biler og strømledninger til vindturbiner. Mange spår derfor at det grønne skiftet vil føre til et betydelig etterspørselsoverskudd i kobbermarkedet, noe som vil sende prisene videre oppover. Samtlige kobbergruver i verden går nå på full maskin og det tar 8-10 år å starte produksjon av nye gruver. Dette kan tale for videre oppgang, men det er verdt å nevne at prisene allerede har steget med 125 prosent siden mars i fjor.
Henrik Sommerfelt
Head of Scandinavia, CMC Markets