Publisert 27. juni 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 490 ord
HVA NÅ? Solskinnsdagen er kommet. Hva skjer da med markedet, spør Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg
Solen skinner, fuglene kvitrer, og flyene er i ferd med å ta av til varmere strøk. Etter en lang periode med restriksjoner, hvor det eneste vi har kunnet bruke penger på er mat, oppussing, aksjer og råvarer, er tiden endelig kommet for å søle bort litt penger på fest og moro. Men hvor skal pengene komme fra? For mange trekkes det nok ut av aksjemarkedet.
Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets. Foto: CMC Markets
Aldri før har retailmarkedet stått for en større del av den totale investorbasen. 2020 og 2021 ble årene hvor man måtte «sitte inne» og ruge på pengene til en solskinnsdag. For mange har det vært svært lønnsomt. Den amerikanske hovedindeksen er så langt i år opp 15 prosent, mens Oslo Børs er opp over 18 prosent. For å sette dette i perspektiv er den gjennomsnittlige årlige avkastningen på S&P 500 7,5 prosent de seneste 20 årene.
Men nå er solskinnsdagen kommet. Hva skjer da med markedet? Får vi en «regression towards the mean»?
Andre halvår er historisk dårligere: Ser vi på avkastningen i aksjemarkedet siden 2001, har første halvår utkonkurrert andre halvår. Den gjennomsnittlige avkastningen fra januar til juli ligger for den amerikanske hovedindeksen på 4,51 prosent, mens den fra juli til desember ligger på 2,94 prosent. Forskjellen er enda tydeligere i år, hvor første halvår har prestert bedre enn normalt slik som i år. Dersom andre halvår i år skulle blitt like bra som første, ville vi i Norge hatt den beste årlige avkastningen gjennom tidene.
Verden åpner og forbruket øker: Mange er sultefôret på å bruke penger, og etterspørselen etter varer og tjenester synes å være større enn på nesten 30 år. Årsveksten i den såkalte PCE-deflatoren (Personal Consumption Expenditure), en indikator som måler personlig forbruk sett bort ifra mat og energipriser, målte i mai 3,4 prosent på årsbasis.
Dette kan potensielt ha to implikasjoner for aksjemarkedet:
PCE-deflatoren et svært viktig referansepunkt for den amerikanske sentralbankens rentefastsettelse. Om renten i USA går opp mer enn ventet, kan det påvirke aksjemarkeder negativt verden over.
PCE-deflatoren et signalement på at vi ønsker å bruke mer penger. Når penger skal spares, går de ofte inn i aksjemarkedet, og vi ser at kursene går opp. I motsatt fall trekkes de ofte ut, og kursene går ned.
Bobleprising og profit-taking: Det er ikke mangel på antallet aktivaklasser som oppnådde bobleprising i 2021. Boligmarkedet, kryptovaluta, ESG-aksjer og tech-aksjer er noen eksempler. Men mens både krypto, boligmarkedet, ESG og tech nå er i korreksjonsmodus, har indeksene og råvarepriser (med inntak av gull) fortsatt oppover. Mange tenker nok at det snart kan være en idé å sikre gevinst mens man fortsatt har muligheten. Det gjelder bare å agere på det før alle andre gjør det.
Blant traderne hos CMC Markets vanker det stor usikkerhet om den videre retningen på aksjemarkedet. 42 prosent er posisjonert for videre oppgang, mens 58 prosent tror markedet skal ned.