Publisert 19. sep. 2021 kl. 18.51
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 545 ord
– IKKE NOK TILGJENGELIG URAN: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets. Foto: CMC Markets
Verden står overfor den største utfordringen i menneskets historie. CO2-uslippene må ned, men ingen vil ha redusert velstand. For mange fremstår det som et umulig paradoks. Skyldes det at de nekter å vurdere en av de mest åpenbare løsningene?
Kjernekraft er den mest effektive energikilden i verden. Et reaktorbrensel av uran, på størrelse med en gummibjørn, tilsvarer energien til et tonn kull, 560 liter olje og 476 kubikkmeter med naturgass. Et kjernekraftverk kan gi nok energi til hele staten Philadelphia, og USAs 93 kjernekraftverk produserer nok energi til å gi strøm til 75 millioner hjem. Og dette nesten uten å slippe ut CO2.
Under ser du en oversikt over utslippet fra ulike energikilder:
Problemet er bare at det har vært et par stygge ulykker knyttet til kjernekraft som dermed gir dårlige assosiasjoner. De fleste får ubehagelige bilder i hodet når de tenker på Tsjernobyl, og kjernekraftulykken i Fukushima i 2011 bidro til å sette hele industrien i knestående.
I over ti år har uran, den viktigste innsatsfaktoren i kjernekraft, vært i et bear-marked. Uran kan handles på råvarebørser, og som finansielle instrumenter knyttet til prisutviklingen i det underliggende markedet. Fra 140 dollar pr. pund i 2007 til bunnen på rundt 20 dollar i 2017/2018. Siden den gang har prisen fått en gradvis oppgang, før den eksploderte den siste måneden.
25 ÅR: Prisutvikling på uranium siste 25 år.
Oppgangen i uranprisen skyldes at stadig flere forstår at man umulig kan nå klimamålene uten å se kjernekraft som en del av løsningen. I Japan, USA og flere steder i Europa blir levetiden til flere av de eksisterende reaktorene forlenget. I tillegg er det planlagt bygging av en rekke nye kraftverk, blant annet i Kina.
5 ÅR: Prisutvikling på uranium siste 5 år.
Utfordringen er at det ikke er nok tilgjengelig uran til å svare til denne etterspørselsøkningen. Gruveselskapene produserer ikke engang nok til å svare til dagens konsum, og etableringen av nye gruver er en omstendelig prosess. Dessuten vil det ikke være interessant for nye gruver å etablere seg før uranprisen har langsiktige utsikter til å ligge over 50–60 dollar pr. pund.
Parallelt med at det allerede er undervekt av fysisk uran, har det såkalte closed-end-fondet Sprott Physical Uranium begynt å kjøpe opp fysisk uran i stor skala. Fondet fungerer slik at det kjøper fysisk uran i spotmarkedet for pengene det får inn i fondet. Når uranprisen går opp, øker sikkerhetsmarginen deres og de sikrer ytterligere finansiering til å kjøpe mer fysisk uran. Dette bidrar til en skvis i markedet som presser prisene ytterligere opp og dermed ytterligere kjøp fra Sprott.
Den eneste måten å få balanse i markedet på, er at uranprisen fortsetter å gå opp til et nivå hvor det blir lønnsomt for flere gruver å etablere seg. Fra 2003 til 2007 gikk prisen fra 10 dollar til 140 dollar. Dette uten at Sprott var en del av markedet og allmennheten hadde begrenset mulighet til å ta del i prisveksten. Når markedet nå tilsynelatende er på et bull-ride fra 20 dollar pr. pund, spekuleres det i om oppsiden kan være enda høyere.
Hos CMC Markets har mange tradere den siste tiden begynt å handle CFD-er på Global X Uranium ETF og NorthShore Global Uranium Mining ETF.