Publisert 3. des. 2021 kl. 20.35
Oppdatert 12. des. 2021 klokken 14.15
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 668 ord
LEGGER OPP TIL UTBYTTEBONAZA: Artikkelforfatteren mener at finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger opp til utbyttebonaze før årsskiftet. Foto: Eivind Yggeseth

Det blir utbyttebonanza

Skatteskruen for personlige aksjonærer strammes inn med 3,52 prosent fra årsskiftet. Det kan bli en hektisk desember.

Folk flest over hele landet har vel nå fått med seg forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. 

Fra 1. januar 2022 øker skattesatsen for aksjonær fra 31,68 til 35,2 prosent fordi oppjusteringsfaktoren øket fra 1,44 til 1,6. Dette betyr en innstramming for at alle eierinntekter fra aksjeselskaper og selskaper med deltakerfastsetting. Det samme gjelder lån til personlige eiere fra disse selskapene. For selskap og aksjonær samlet vil marginalskatten på utbytte øke fra 46,7 til 49,46 prosent. Noen ble kanskje litt overrasket over at Sosialistisk Venstreparti foreslo en justeringsfaktor på 1,61, men i tillegg ville de øke skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 prosent.

Advokat Trond Erik Andersen. Foto: Iván Kverme

Utbyttebonaza

Dette kan føre til utbyttebonanza frem mot årsskiftet for personlige aksjonærer siden skatteskruen strammes til med 3,52 prosent fra årsskiftet. Rent praktisk kan utdeling av utbytte skje som et tilleggsutbytte eller som et ekstraordinært utbytte.

Tilleggsutbytte vedtas på grunnlag av det ordinære regnskapet for 2020. Ekstraordinært utbytte bygger på en mellombalanse og her er det nye regler i aksjeloven fra 2021:

  • Må sendes inn til Regnskapsregisteret. Utbetaling kan først skje når mellombalansen er registrert og kunngjort.
  • Tillatt å vedta både mellombalansen og utbyttet på samme generalforsamling, men utsette utbetalingen til mellombalansen er kunngjort.

Ekstraordinære utbytter tidfestes likevel på vedtakstidspunktet. Dette følger av Skatte-ABC stikkord «Aksjer – utbytte» pkt. 3.2. Dette innebærer at så lenge generalforsamlingen avholdes i år så skattlegges man med 31,68 prosent skatt, selv om utbetalingen skjer i 2022. Man sparer 35.200 kroner pr. million. Vedtas det et utbytte på 35 millioner kroner så sparer man 1.225 000 kroner hvis vedtaket skjer i år.

Siden utbyttebeløpet både ligger i regnskapet for 2020 og utdeles aksjonæren i år blir det i forhold til formuesskattegrunnlaget dobbelt opp. For å unngå dette velger noen å foreta en kapitalforhøyelse i selskapet slik at formuesverdien på aksjene fastsettes til verdien pr. 1.1.2022. Effekten av dette bør du regne på hvis du har store inntekter i selskapet i år. Velger man å utsette utbetalingen til neste år skyver man på problemet og da er det dessuten blitt høyere formuesskatt.

Formuesskatt

Formuesskatten strammes inn fra 2022. Bunnfradraget øker fra 1,5 til 1,7 millioner kroner, men satsen øker fra 0,85 til 0,95 prosent.

Det innføres også et nytt trinn i formuesskatten for formue over 20 millioner kroner med en sats 1,1 prosent.

Verdsettelsesrabatt på «arbeidende kapital» reduseres fra 45 til 25 prosent. Dette gjelder aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting og driftsmidler i virksomhet.

Merk at også fiskeri- og oppdrettstillatelser skal formuesbeskattes uansett når de er ervervet og til virkelig verdi noe som gir store utslag.

Et eksempel vil vise dette. En kunde eier et aksjeselskap og aksjene er verdsatt til 200 millioner kroner etter rabatt. Selskapet forstår utleie av leiligheter. Dette medfører fra 2022 2.200.000 kroner i formuesskatt. Driften gir kunden mulighet til å dele ut 2.400.000 kroner i utbytte årlig. Hun må betale 35,2 prosent skatt på utbytte og sitter igjen med 1.555.200  kroner(2.400.000 - 844.800). Hun må dekke 644.800 kroner av egen lomme eller finansiere dette på annen måte.

Det gis ingen kompensasjon til kommuner med redusert formuesskattesats. Bø kommune velger fortsatt å redusere sin andel av den kommunale formuesskattesatsen og dette vil nok medføre en fortsatt interesse for å bosette seg i kommunen. Det var nylig et eksempel i Finansavisen om en eier av et oppdrettsselskap som sparte 36 millioner kroner årlig i formuesskatt på å flytte til Bø.

Hva kan vi forvente av ny regjering?

Av Hurdalsplattformen fremgår det at verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital og aksjer på sikt skal verdsettes til 80 prosent.

Videre fremgår det av Hurdalplattformen at man skal utredes nærmere omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden med forslag til tiltak. Hva dette punktet vil innebære er det en del interesse for. Vil man for eksempel se nærmere på skatteposisjonen innbetalt kapital som i dag kan tas ut skattefritt, takstverdier fra 1992 og RISK-beløp?

Vi får håpe vi ikke står overfor store overraskelser, men en slik gjennomgang kanskje med fokus på fritaksmetoden og en innstramming av dette regelsettet bør man følge nøye med på slik at man kan foreta aktuelle tilpasninger.

Trond Erik Andersen

Advokat i Andersenlaw