Veksten i Kina er på ingen måte over

Kina har hatt 40 år med enorm vekst. Det har gjort landet til verdens nest største økonomi og løftet kinesere flest ut av fattigdom. Nå kommer faresignalene. Den økonomiske veksten i året som gikk var den laveste siden 1990, og en kommende eldrebølge er på vei.

Tom Solstad. Foto: Privat

Det skal ikke underkjennes at Kina står overfor store, fremtidige utfordringer. Veksten i Kina er lavere enn i tidligere år, boligmarkedet er i ubalanse og de økonomiske ulikhetene øker. Kinas økende inntektsnivå har svekket landets tidligere konkurransefortrinn billig arbeidskraft. Med dyrere arbeidskraft i Kina, har andre lavkostland overtatt der kinesiske produsenter før dominerte.

På toppen av det hele blir den kinesiske befolkningen betydelig eldre. Om ikke lenge vil den arbeidsføre befolkningen gå ned. Det er ikke rart at Jan Arild Snoen i «Den nye kalde krigen. USA mot Kina» konkluderer med at Kinas vekst er over.

Har Snoen og Kina-pessimistene rett i at Kinas ikke blir verdens fremtidige økonomiske supermakt?

Svaret er nei. Kina vil forbli et av verdens raskest voksende forbrukermarkeder i mange tiår fremover. Landet er godt posisjonert til å utvikle seg videre til mer komplisert industri med høyere kunnskapsnivå.

Les også

Sol i fjeset og megatrend i ryggen

Nye markeder, nye produkter og en megatrend i ryggen gjør vekstpotensialet formidabelt for Otovo fremover. Det må til hvis bunnlinjen skal bli svart. 

Flere faktorer vil nemlig bidra til fortsatt vekst:

1. Den øvre middelklassen i Kina – de med en tilgjengelig inntekt på mer enn 24.000 amerikanske dollar – vokser, og andelen vil doble seg de neste fem årene. Sammen med gruppen velstående, de med tilgjengelig inntekt på over 46.000 dollar, vil denne befolkningen utgjøre 100 millioner forbrukere. Forbruket til den øvre middelklassen vil stå for hele 80 prosent av Kinas forbruksvekst det neste tiåret.
2. Kina har de beste forutsetningene for vekst i netthandel. I dag står Kina for mer enn 40 prosent av verdens netthandel, en andel som forventes å vokse. Landet har 800 millioner forbrukere som handler jevnlig på nett, og handelen foregår på mobilen. Kinesiske aktører som Alibaba og JD.com tilbyr løsninger for netthandel og betaling som ligger langt foran vestlige selskaper. Landet har ingen personvernbegrensninger, og det gir Kina et fortrinn i kunnskap om kundene.
3. Kinas yngste forbrukere, de født på 1980-tallet og senere, er i ferd med å ta en dominerende rolle i landets forbrukermarked. De yngste kinesiske forbrukerne er oftere universitetsutdannet og mer sofistikerte i sitt kjøpemønster.
4. Urbanisering av Kina har medført en av de største migrasjonene i historien; mer enn 300 millioner kinesere har flyttet til byene til nå, og 350 millioner til er på vei. Økt urbanisering vil bety at flere mennesker flyttes inn i bedre betalt og mer produktiv sysselsetting. Investeringer og forbruk for de mange som flytter inn til byene vil øke forbruket og fortsatt kreve store investeringer i infrastruktur.
5. Kina er i full fart på vei til en kunnskapsbasert økonomi. Mye tyder på at myndighetenes ønske om utvikling mot mer komplisert industri er i ferd med å lykkes. Kinas andel av verdens verdiskaping i produksjonen av høyteknologiske produkter vokser fort. Kina er nå ledende på områder som 5G og kunstig intelligens, og det pløyes enorme ressurser til STEM-områdene Science, Technology, Engineering, Mathematics). For noen tiår siden var det ingen kinesiske universiteter som toppet de internasjonale rangeringene. I 2015 passerte Tsinghua University MIT på rangeringen av verdens beste universiteter for ingeniørutdannelse. Av verdens ti ledende universiteter i STEM, var Kina og USA representert med fire hver.
6. Om kineserne blir færre på sikt, blir de samtidig mer produktive. Ingen land har satset mer på roboter det siste tiåret enn Kina. Enklere oppgaver på fabrikker automatiseres i et voldsomt tempo. Samtidig utdannes fabrikkarbeidere til bedre betalte oppgaver.

Pessimistene tar feil. Kinas vekst vil drives av megatrender som ikke lar seg stanse.

Tom Solstad

Forfatter av «Start med megatrender»