Hvordan blir et dopingfritt aksjemarked?

I november skrev jeg på denne plassen om volatilitet og VIX-indeksen – populært kalt fryktens indeks. Jeg koblet det sammen med eksperters tro på at det ville komme korreksjoner i aksjemarkedet. Nå viser VIX at markedene preges av stor nervøsitet.

Det er først og fremst utsikten til renteoppgang som skaper frykt hos investorene. Den amerikanske sentralbanksjefen Powell gjorde det denne uken klart at banken var klar til å heve renten mer enn hva markedet har forventet. Samtidig står hundre tusen russiske soldater på grensen til Ukraina med alt annet enn vennlige hensikter. I et høyt priset aksjemarked er det derfor naturlig at tiltagende nervøsitet omsettes til kursnedgang og store svingninger.

Bølgeskvulp eller tsunami på vei?

Korreksjonene vi har sett så langt i år har vært langt kraftigere i USA enn i Europa. Teknologiaksjene på Nasdaq Composite Index har falt omkring 12 prosent i år, og spesielt har vekstaksjer uten inntjening fått hard medfart. Indeksen er nå 6 prosent over nivået for ett år siden. S&P 500 er ned rundt 7 prosent, men den ligger allikevel omkring 21 prosent høyere enn for ett år siden.

Les også

Er du en ufeilbarlig investor?

Syv grunner til at investorer bør ta en hjemmetest på sin mentale helse.

I Europa har korreksjonene vært mildere, men ulikt fordelt. Oslo Børs har kun falt med omkring 2,6 prosent siden nyttår, mens de toneangivende indekser i Stockholm og København har falt omkring 11–12 prosent. Tross disse fallene ligger de nordiske børsene godt over nivået for ett år siden. Hovedindeksen på Oslo Børs ligger eksempelvis nesten 22 prosent høyere. FTSE 100-indeksen i London har gått litt frem i januar, mens DAX-indeksen i Frankfurt er ned med kun 3,5 prosent. Mange institusjonelle investorer ser nå i stigende grad mot Europa.

Utsikt til lavere vekst og høyere renter

Det internasjonale valutafond IMF har nedjustert forventningene til global vekst fra 4,9 prosent til 4,4 prosent. Hovedgrunnen er restriksjoner som følge av omikron-viruset, men også at problemene i forsyningskjedene legger begrensninger på veksten. Disse er også med på å drive inflasjonen i været, noe som motiverer sentralbankene til å heve renten. Høyere rente gir normalt fall på børsene. Fed har varslet at de i mars vil avslutte støttekjøpene av stats- og realkredittobligasjoner. Det er sannsynlig at renten heves med 0,25 prosentpoeng samtidig. Banken vil så nedbringe sin balanse ved at fordringer innfris uten at pengene reinvesteres i markedet.

Les også

Er alt blitt for dyrt?

Selv om tiden med 15-20 prosent avkastning i aksjemarkedet kanskje er over, finnes det fortsatt muligheter for god forrentning av kapitalen for aktive og langsiktige investorer.

Hva kan du gjøre?

Din tidshorisont og risikoprofil skal styre din investeringsstrategi. Med lang tidshorisont kan du velge å ha is i magen. Vi skal bare to år tilbake i tid for å finne et voldsomt fall i aksjemarkedene, etterfulgt av en kraftig kursoppgang. Det kan skje igjen. Over tid gir en diversifisert portefølje god avkastning.

Hvis du tror på rentestigning, bør du være forsiktig med vekstaksjer med stor gjeld. Disse kan få hard medfart når renten stiger.

Er du nervøs og vil balansere risiko, kan du velge å erstatte deler av aksjebeholdningen med obligasjoner. En annen mulighet er å investere i fond som har både aksjer og obligasjoner. Velger du obligasjoner, kan det være en idé med flytende rente og kort durasjon.

Les også

Passerer elefanten tigeren og dragen?

India, verdens mest folkerike demokrati, har i mange år hatt moderat økonomisk vekst mens andre asiatiske land har sprintet av sted. Nå har elefanten fått opp farten.

Hvor er vi på vei?

Aksjemarkedene har fått «kunstige åndedrett» i flere år gjennom tilførsel av likviditet og kunstig lave renter. Gratis penger er fortid og flere rentehevinger venter. Store støttekjøp fra sentralbankene vil ikke bare reduseres, men utfases. Aksjemarkedene blir nærmest dopingfrie. Mange investorer svarer med å endre allokeringen i de forskjellige aktivklassene. Kombinert med stigende usikkerhet og større volatilitet kan dette gi et utfordrende år for aksjene. På plussiden begynner vi kanskje å se starten på slutten for pandemien?

I min kommentar til Finansavisen om investeringsåret 2022 anbefalte jeg investorer å søke trygge havner. Det kan være i aksjer som er robuste i motvind, men det kan også være å se på indeksinvesteringer med en porsjon obligasjoner. Og som alltid i rufsete tider, skal du ha et våkent øye for gode kjøpsmuligheter. De kan komme når du minst tenker det.