Det er en dramatisk prisutvikling vi nå ser. Prisene på olje og gass har skutt i været. Equinor leverte et astronomisk overskudd i 2021 , til aksjonærenes store glede. Regningen sendes videre til blant andre Yara, som produserer gjødsel, en veldig kraftkrevende produksjon. Yara sender regningen videre til bøndene, som må betale mer for gjødselen, en kritisk innsatsfaktor i jordbruket. Bøndene kommer i knipe, og må skru opp prisene på sine varer. Grossister og dagligvareforretninger hever prisene. Sist i kjeden står du og jeg som forbrukere og som må betale betydelig mer for matvarene.
Problemet er bare at store deler av kjøpekraften allerede er spist opp. Vi har alle i flere måneder fått sviende ekstraregninger på strøm, varme og drivstoff. Budsjettet er presset. Da må noe kuttes, og først ofres naturligvis ikke-nødvendig forbruk.
Råvarepriser og transportkostnader løper løpsk
De aller fleste råvarer og innsatsfaktorer er blitt dyrere. Bloomberg Commodity Index ligger 30 prosent høyere enn for ett år siden. Brent-oljen er steget med 50 prosent og naturgass med 30 prosent på ett år. En rask kikk på råvareindeksen viser at bomull har steget med 40 prosent, tømmer med 26 prosent, hvete med 19 prosent og kobber med 15 prosent. For bare å nevne noen.
På Esplanaden i København strømmer milliardene inn hos containerrederiet Maersk, i nesten samme tempo som pengekassen fylles hos Equinor. Med fraktrater som er omkring 80 prosent høyere enn for ett år siden, smiler aksjonærene fra øre til øre. I direkte kontrast finner vi særdeles misfornøyde kunder som må betale en skyhøy fraktkostnad og finne seg i ustabile leveranser. Fraktkostnadene forplanter seg til høyere priser i hele verdikjeden. Stigningen i fraktkostnadene kommer i tillegg til stigningen i råvareprisene.
Men det stopper ikke her. Inflasjonen, som er kraftig stigende over store deler av verden, legger press på lønningene. Uten tilsvarende lønnsoppgang får du og jeg mindre kjøpekraft. I et stramt arbeidsmarked må selskapene akseptere høye lønnsøkninger, som vi tydelig har sett hos eksempelvis Amazon og Walmart. Her hjemme varsler LO stort lønnskrav i hovedoppgjøret.
Renten stiger
Som om ikke det var nok, så berøres vi også av høyere rente. Det gjør det dyrere å betjene gjeld eller foreta investeringer. Selv den europeiske sentralbanken, ESB, som lenge sto imot, åpner nå for rentestigninger. De lange markedsrentene har gått markant opp det siste halve året, og det har også boliglånsrentene. Kjøpekraften er ytterligere svekket.
Hva betyr dette for veksten i økonomien? For selskapenes inntjeningsevne, og derved verdsettelsen? Dette er helt sentrale, men vanskelige spørsmål. Den siste tids betydelige volatilitet i aksjekursene – kraftige fall avløst av store stigninger – indikerer at investorer er svært usikre. Mange selskaper har nylig rapportert resultater for fjerde kvartal, og da har et gjentagende spørsmål vært om de kan sende kostnadsstigningene videre til kundene. De som kan, klarer seg bedre enn de som må se marginene falle.
Inflasjonen ser ut til å bite seg fast, sentralbanksjefene sitter ytterst på stolen, og investorene leter etter trygge havner. Alt imens situasjonen i Ukraina tilspisses dag for dag. Det er nervøst nå. Det gir store forskjeller på vinnere og tapere. Heldigvis gir begge deler muligheter for den som tør å ta risiko.
