Mens verdien av de to største kryptovalutaene bitcoin og etherum har falt med henholdsvis 30 og 40 prosent på noen måneder har de mer ukjente stablecoinene blitt stadig mer populære. Siden januar i fjor har det vært nettokjøp av stablecoins for mer enn 1.300 milliarder kroner og de to siste årene har investeringer i stablecoins økt med 3.000 prosent.
En stablecoins er en kryptovaluta som ikke skal svinge i verdi. Selv om det finns en rekke muligheter for underliggende verdi er det vanligst å knytte den til verdien av én dollar. Sånn sett ligner det på et bankinnskudd. Men, det er noen vesentlige forskjeller. En bank stiller med en kjernekapital på rundt 15 prosent og i tillegg har man et tilsyn som passer på at sikkerheten og et banksikringsfond som kan tre støttende til.
Den største utstederen av stablecoins, Tether er registrert på en karibisk øy og selv om de ikke er direkte regulert av amerikanske myndigheter fikk de nylig en bot på flere hundrede millioner kroner siden de ikke hadde dekning for alle stablecoinene de hadde utstedt.
Noen bruker stablecoins til å ta pauser mens de trader vanlige kryptovalutaer siden det er rimeligere å veksle bitcoin over til stablecoins enn til vanlige penger. Mye av veksten i det siste skyldes nok at investorer søker etter en anonym måte å plassere pengene på uten å ha de enorme svingningene vi ser i bitcoin. Dersom man kjøper stabelcoins via annen kryptovaluta slipper man å identifisere seg og da kan man spare i noe som ligner et vanlig bankinnskudd og samtidig unngå sanksjoner og skattemyndigheter.
Stablecoins brukes også som et redskap for å gire opp kryptoinvesteringer. Selskapene som fasiliterer dette trenger innskudd og i dag får man opptil en tosifret rente for å låne ut stablecoinene. De som låner må typisk ha en sikkerhet i form av andre kryptovalutaer som bitcoin. Dersom bitcoinkursen faller må man selge noen av de underliggende myntene for å ivareta en sikkerhetsmargin. Det vil normalt forsterke fallet og dette er nok en av grunnene til at svingningen innen ordinære kryptovalutaer er så høy.
Torsdag kveld ble det kjent at den russiske banken Sberbank fikk tillatelse til å utstede sin egen digitale mynt. Banken venter at prosessen skal gå lynraskt og det venter at den nye mynten er klar før handel før vi er ferdig med påskeferien. For Russland som er hardt rammet av sanksjoner kan dette gi de en mulighet til å omgå sanksjonene. I praksis kan russere da kjøpe SberCoin for rubler og så veksle de om til bitcoin eller andre kryptovalutaer. Dermed er de fullt med i de internasjonale betalingssystemene.
En høy rente og anonymitet kan være fristende for mange. Men, det er to risikofaktorer. For det første er det en rekke eksempler på hacking av stablecoins som kan medføre at man mister hele eller deler av verdien. Den andre risikoen er en kollaps i sikkerheten i underliggende kryptomarkeder dersom man låner ut myntene til en hyggelig rente. Selv om oppleggene virker trygge så er den høye renten et klart signal på at risikoen er tilstede.
Det å utstede en stablecoin kan være svært lønnsomt og hvis en bank som er regulert gikk inn i markedet ville de trolig kunne ta store markedsandeler. Det amerikanske selskapet Circle har nylig gått inn i markedet og på få år har de fått inn i 400 milliarder kroner i mynten USDC, som nå er den neste største stablecoinen. Eierne av selskapet har så langt tjent mer enn 50 milliarder kroner på denne investeringen.
Den store fremveksten av stablecoins medfører at det blir stadig mer penger som flommer utenfor områder hvor myndigheter har kontroll og ønsker å regulere. I tillegg er det en risiko for kollaps i stablecoins dersom de underliggende kryptomarkedene skulle synke.
