Pomp & Circumstance. Det synges og danses i gatene. Kjente artister holder åpne konserter. På pubene langes pints over disk i rasende tempo. Dronningen har vært regent i utrolige 70 år, og britene vet å feire den slags. De har fått to ekstra fridager. God Save The Queen!
Vi kjenner de gamle sangene om det britiske imperiet! Kanskje nynner du med når du ser Last Night of the Proms fra mektige Royal Albert Hall. «Rule Britannia, Britannia rules the Waves». Sangene ble skrevet da Storbritannia dominerte verdenshavene, styrte den globale handelen og koloniserte store deler av verden. Eksempelvis var det først i 1947 at India ble løsrevet fra britisk styre. Det var seks år før Dronning Elizabeth ble kronet.
Nå befinner britene seg nærmest på en annen planet. Når feiringen av monarken er overstått og Boris Johnson-regjeringen møter på jobb igjen, mangler det ikke utfordringer. Øverst på agendaen står den mye omtalte «cost of living crisis». Grunnet store stigninger i gass- og drivstoffprisene samt på fornødenheter generelt har britene i stigende grad problemer med å få økonomien til å henge sammen. Mange drives ut i fattigdom. Det er hittil usett press på de såkalte Food Banks, hvor veldedige organisasjoner deler ut mat til trengende. Ironisk nok er det også press på sentralbanken!
Regjeringens svar har vært forskjellige økonomiske kompensasjonspakker, nå senest en direkte støtte på 400 pund til energiregningen til alle husstander. Finansieringen er delvis funnet i form av en omstridt engangsskatt på fem milliarder pund til energiselskapene. I en periode med høy inflasjon er frykten at slike hjelpepakker vil være inflasjonsdrivende. Det kan tvinge Bank of England, sentralbanken, til å øke renten ytterligere.
Stagflasjon og resesjon
I begynnelsen av mai, før den seneste hjelpepakken, var sentralbanken ute med dystre prognoser for utviklingen av økonomien. Inflasjonen vil fortsette å stige til tosifret nivå allerede i år, den gjennomsnittlige energiregningen vil innen oktober bli fordoblet i forhold til nivået 12 måneder tidligere og presset på lønningene vil fortsette. – Vi kan ikke forhindre dette, sa sentralbanksjef Andrew Bailey oppgitt. – Vi vil fortsette med forsiktige rentehevinger, ellers risikerer vi at inflasjonen biter seg fast. Problemet er bare at økte rentekostnader gjør boligfinansieringen dyrere og forverrer den i forveien desperate situasjonen som mange lavinntektsgrupper befinner seg i.
Effekten av dette er at kjøpekraften innskrenkes dramatisk og det går ut over veksten i økonomien. Faktisk er det fare for et fall i BNP på 1 prosent i fjerde kvartal i år, og banken forventer at aktiviteten i 2023 vil være lavere enn i 2022. Storbritannia er dramatisk tett på en resesjon, som defineres som to sammenhengende kvartaler med negativ vekst. Biter inflasjonen seg fast får vi den fryktede stagflasjonen, som er et sammensatt ord av stagnasjon i økonomien og høy inflasjon.
Pundet faller, varebalansen svekkes
Den siste uken har pundet styrket seg noe etter flere ukers svekkelse mot de fleste store handelsvalutaer. Dette til tross for fire rentehevinger siden desember. Ifølge Bank of America er tiltroen til pundet på et lavmål. – Flere rentehevinger i en økonomi i tilbakegang er aldri godt nytt for en valuta, sa valutastrateg Kamal Sharma til Financial Times nylig. Utsikten til at Boris Johnson river handelsavtalen mellom EU og Nord-Irland i stykker er noe som heller ikke styrker tiltroen til pundet.
Man blir heller ikke videre oppmuntret av å se på utviklingen i samhandelen med utlandet. I første kvartal i år steg underskuddet på handelsbalansen med 14,9 milliarder pund til 25,2 milliarder pund, det høyeste underskuddet siden rapporteringen startet i 1979. Skurken er varebalansen, som var negativ med 62,2 milliarder pund, mens tjenestebalansen var positiv med 37 milliarder pund. Importen av varer steg med 15 prosent mens eksporten viste et lite fall, primært grunnet lavere EU-eksport. Brexit skal ikke ha hele skylden. Store prisvariasjoner på råvarer, problemer i forsyningskjeden, krig i Ukraina og sesongsvingninger påvirker også tallene kraftig. Det er dog ingen tvil om at eksportører fortviles over alle komplikasjonene og kostnadsøkningene som følge av Brexit, og fallet i samhandelen kan tydelig ses i statistikkene. I 2021 falt den britiske eksporten til Tyskland med 10 prosent.
Boris Johnson kan ikke lenger reise land og rike rundt og skryte av å ha den høyeste veksten iblant G7-landene. De nåværende bitre økonomiske realitetene kan ikke neglisjeres, og det er ingen utsikt til snarlig bedring. Heller ikke i 2023. Han overlevde Partygate med store skrammer. Nå skal han forsøke å få vekst i økonomien, holde Storbritannia samlet, håndtere EU, krigen i Ukraina og skape troverdighet i eget parti. Velgerne skal konfronteres senest i januar 2025. Lykke til!
