Du ser ulykkene velte inn over markedene. Inflasjonen stiger, renten heves og det er store forstyrrelser i forsyningskjedene. Krigen i Ukraina raser på fjerde måneden, uten tegn til hverken å slutte eller ta en pause. Markedene rammes av kraftige kursfall. Tunnelen virker lang, uten lys å se så langt øyet rekker. Sentralbanksjefene har dystre miner og byr på en cocktail av rentestigninger og salg av obligasjoner.
I kampen mot inflasjonen betaler du prisen gjennom lavere kjøpekraft og fallende aksjeformue. Er det rart vi blir redde?
Pessimisme
Det er forståelig at pessimismen herjer. Aksjekursene var for ett år siden på svimlende nivåer. Det var masse penger i markedet. Selv selskaper uten inntjening, men med høy vekst, ble priset til fantasipriser. Fallene var uunngåelige, og de har vært og er kraftige. Spesielt for vekstaksjene.
Når vi så i tillegg har den høyeste inflasjonen på 40 år, og middelet for å temme den er en høyere rente, så stiger nervøsiteten. De seneste tallene fra inn- og utland indikerer at inflasjonen ikke har nådd toppen. Det har skapt ny panikk. Nasdaq falt 10 prosent på tre dager. Erfaringer har vist at det nærmest er umulig å temme en høy inflasjon uten at det går ut over den økonomiske veksten. Det betyr samtidig at inntjeningen i næringslivet vil falle. Samtidig vil investorene kreve høyere risikopremie for å gå i aksjer.
Du kan ikke kontrollere markedet, du kan ikke forutse markedet
Utsiktene til en global resesjon tiltar. Så vel Danske Bank som Verdensbanken og J.P. Morgan har gitt dystre spådommer om utviklingen i verdensøkonomien og avviser på ingen måte resesjonsspøkelset. Samtidig begynner vi å se fallende aktivitet også på det kritiske boligmarkedet. Svenske JM, som er en av Nordens ledende prosjektutviklere av boliger, har sett aksjekursen bli halvert på seks måneder. Kommer det en krise i boligmarkedet, tiltar spekulasjonene om en ny finanskrise.
«Ekstrem frykt»
CNN har en interessant «Fear & Greed»-indeks i sin Business-seksjon. Ytterpunktene er «ekstrem grådighet» og «ekstrem frykt». Grådighet driver aksjekursene opp, frykt det motsatte. Nålen peker nå på «ekstrem frykt». Resultatene kommer frem ved å vurdere og vekte en rekke parametere. Hvordan utvikler S&P 500-indeksen seg mot et glidende 125-dagers gjennomsnitt? Hva sier VIX-indeksen, det vi populært kaller fryktindeksen? Hvordan er opsjonshandelen for aksjer? Hvordan går obligasjonsmarkedene?
Selvkontroll
Den 10. mars 2000 markerte Nasdaq Composite Index 5.048,6, og ekspert etter ekspert spådde fortsatt store stigninger. «Innen 12–18 måneder er indeksen i 6.000», uttalte en teknisk analytiker hos Prudential Securities. Fem uker senere var indeksen falt til 3.321. Listen er lang over eksperter som tok grundig feil. Skal jeg forsøke å trekke noen konklusjoner fra boken mange anser som investorenes bibel, «The Intelligent Investor» av Benjamin Graham, så er det at eksperter tar feil, men det er mye verdi å hente ved å se på hvordan aksjemarkedene reagerer før, under og etter kriser.
Du må nok leve med volatilitet, frykt og usikkerhet i mange måneder
Etter store kursfall kommer stigninger. S&P 500 har i gjennomsnitt gitt en årlig avkastning på rundt 10,5 prosent siden 1957. Men timingen er viktig. I 2006 var avkastningen 13,6 prosent. Så kom finanskrisen. I 2008 var det blodbad, og indeksen falt 38,5 prosent. Finanskrisen var brutal. S&P 500 falt med hele 57 prosent fra toppnivået i oktober 2007 til det laveste nivået i mars 2009. Det tok indeksen 1.397 dager, eller nesten fire år, før den var tilbake til toppnivået i oktober 2007. Fra 2010 til februar 2020 ble verdien så tredoblet. Så kom coronasjokket og indeksen falt nesten 32 prosent på fem uker. Så fulgte en ny «rally», og indeksen steg med 107 prosent fra mars 2020 til nyttårsaften 2021.
Dette viser hvor viktig timingen er. Siden nyttår er S&P 500-indeksen ned med drøye 20 prosent, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen er ned med 32 prosent.
Under denne ekstreme volatiliteten er det særdeles vanskelig å manøvrere i markedet. Du kan ikke kontrollere markedet, du kan ikke forutse markedet. Men det er ting du kan forholde deg til.
Deg selv: Kan du opptre rolig og analytisk? Kan du agere rasjonelt? Kan du parkere dine følelser og forholde deg til fakta? Dette er ikke lett. Vi har vel alle favorittaksjer vi ikke vil selge, selv om de faller? Vi liker ikke å selge med tap. Allikevel er kunsten å være følelsesløs og forholde deg til realitetene.
Din strategi: Du skal observere markedet og gjøre tilpasninger, men ikke reagere på all verdens «kjøp»- og «selg»-signaler fra markedet. Spesielt i disse turbulente tider kan det være smart å konsentrere seg om kvalitetsaksjer som er robuste i motvind. Dette er solide selskaper med god inntjening og god avkastning på kapitalen.
Din risiko: Vær tro mot din risikoprofil. Hvor stor andel av din oppsparing vil du sette i aksjer, og hvilken spredning vil du ha? Tenk noen år frem, hvis du kan.
Lite tyder på at det kommer ro på markedene med det første, så du må nok leve med volatilitet, frykt og usikkerhet i mange måneder fremover. Trusler og muligheter vil dukke opp daglig. I sommervarmen er det godt med is, både på stranden og i magen.