Krafteksporten nesten lik aluminiumseksporten

Aluminium står årlig for store eksportinntekter for Norge og har gjort det lenge. Aluminiumeksport er energieksport med lastebåt i stedet for strømkabler, fordi det er den eneste knappe innsatsfaktoren. Gjennomsnittlig har det blitt eksportert aluminiumsvarer for mer enn 25 milliarder kroner årlig fra 2000 til 2020. I fjor nådde salget 43 milliarder kroner som var opp 40 prosent fra nivået i 2019 og 2020.  Toppformasjonen i aluminiumsprisen på starten av 2022 ser ut til å gi årlige eksportinntekter på et høyere nivå i år enn i fjor. Hvilket prisnivå skal aluminium falle til før Hydro velger å selge kraften til norske konsumenter?

Strømproduksjon i Norge er på rundt 150 terrawatttimer (TWh), med et innenlands strømforbruk på rundt 130 TWh og en eksport på rundt 20 TWh. Det totale energiforbruket i Norge fra alle former for energi er rundt 220-230 TWh.

Hydro har 9,4 terrawatttimer (TWh) eid vannkraft pluss langtidskontrakter på kjøp av industrikraft av samme størrelse. Det er til sammen 18TWh for Hydro som tilfeldigvis er nesten likt eksportoverskuddet av kraft for Norge i 2021 på 17,6 TWh (Norge eksporterte 25,8 TWh i 2021, mens det ble importert 8,2 TWh).

De tilsammen 18 TWh er i følge Hydro nok til strømforsyningen for 900.000 av 2,5 million norske husstander eller 35 prosent. Om en så legger til nettokrafteksporten av samme størrelse vil de begge kunne dekke 70 prosent av norske husstander.   

Det vil være starten på en serie av ubehagelige spørsmål om bruken av norsk vannkraft for å produsere aluminium for eksport

Netto krafteksport ut av Norge var ikke unormalt høy i fjor.  Eksportverdien for strøm var historisk høy i 2021 med 17 milliarder kroner. Sammenlignet med 2020 seksdoblet eksportinntektene seg. Prisen på strøm økte kraftig i andre halvår 2021, og fra juni til desember mer enn tredoblet prisene seg og var tidenes høyeste. 

Strømprisen for resten av 2022 vil bestemme eksportverdien av strøm for hele året, men med høye priser i første halvår som ikke ser ut til å falle er det ikke urimelig å anta en eksportverdi på strøm fra Norge på mellom 20-30 milliarder kroner for 2022  – like mye som gjennomsnittlig eksportverdi for aluminium de siste 20 årene.  

Produksjonskostnaden for kraft per kilowatt vil variere med en rekke faktorer, men tallene som har blitt oppgitt av eksperter i debatten om husholdninger bør tilbys fastpriskontrakter har vært mellom 10 øre og 15 øre per KWh. Strømprisen i Norge er nå ti til tjue ganger høyere enn produksjonskostnaden.

Markedsbalanser innen energi er ofte hårfine. Noen få prosenter i endring på tilbud og etterspørselssiden så vil prisene endre seg mye. Det er mange aktører som kan bidra for at dette skal gå rett vei inkludert oss selv ved å spare strøm. I Norge virker det som om vi har skapt oss en god gammeldags tømmerfloke for kraftmarkedet som ingen av aktørene vet hvordan de skal løse opp uten at de stryker med. Bedrifter og politikere fremstår som handlingslammede, fordi de føler at nye løsninger vil vise at de har tatt helt feil før.

Hydro er både på innsiden og utsiden av dette. De har ikke vært de mest sentrale i utformingen av strømpolitikken som har skapt problemene.  Hydro har også et unikt incentiv til å få strømprisene ned slik at vi ikke trenger å rasjonere energi. Om strømprisene ikke faller fra dette nivået vil inntekter fra krafteksport snart kunne passere aluminiumseksporten. Det vil være starten på en serie av ubehagelige spørsmål om bruken av norsk vannkraft for å produsere aluminium for eksport. 

Hydro har sannsynligvis en av bredeste samlinger av smarte ansatte i hele landet.  Det er ingenting de ikke klarer om de bestemmer seg for det. Hvis de bestemmer seg for å bidra til at det ikke blir strømrasjonering i Norge til vinteren vil de klare det. Det skal nemlig ikke frigjøres mye energi fra Hydro og andre kraftprodusenter før strømprisene finner et lavere og mer fornuftig nivå for norske konsumenter i forhold til produksjonskostnadene.