<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 16. juli 2022 kl. 08.24
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 922 ord
STORE KONSEKVENSER: Det er lett å undervurdere hvordan en fred vil endre tilbud og etterspørsel. Foto: NTB

De økonomiske konsekvensene av fred

Det er på tide å stålsette seg for fred. I mange markeder kan den komme overraskende på.

For litt over hundre år siden skrev den store økonomen John Maynard Keynes sin banebrytende bok «The economic consequences of the peace». En bok som gjorde ham berømt, rik, men dessverre ingen profet i eget land. Her langet han ut om hvor skadelig det ville være å kreve store krigsreparasjoner fra Tyskland, noe som gjorde ham til en pariah i regjeringkretser i mange år etter.

Kriger varer ikke evig. Putin har nå tatt det meste av det han kan håpe å erobre på varig basis. En kriger i sitt syttiende leveår, med skranglende helse. NATO har heller ingen grunn til å fortsette. Alliansen blir nå utvidet og kraftig styrket med Sverige og Finland som medlemsland. Moldova og Ukraina har fått lovnader om snarlig EU-medlemskap.

Mitt tips er at freden senker seg snart i Europa. Jeg vet ikke når og hvordan fredsslutningen blir, men vi får fred – før eller siden. Her er noen konsekvenser av en kommende fred/våpenhvile i Ukraina.

FORFATTER: Jan Ludvig Andreassen Foto: Eivind Yggeseth

1. Vi får en resesjon.

Ja, jeg vet det høres merkelig ut, men i krig er det ikke bare unormal sterk etterspørsel etter varer, men også økte lager overalt. Tross alt vet ingen i dag hvor lenge krigen vil vare, eller om den utvides. Det er bare så menneskelig å hamstre litt ekstra av det meste – både for bedrifter og husholdninger – bare for sikkerhets skyld. Når freden melder seg vil derfor produksjonen måtte falle kraftig tilbake i mange næringer. Dette vil naturlig nok komme overraskende – kall det et sjokk – og vil ytterligere dempe etterspørselen etter varer og tjenester hos et nervøst publikum.

2. Dagens råsterke inflasjon blir til mild deflasjon

Nettopp fordi krigen har drevet så mange priser så høyt, har de mye å falle i tiden fremover. Energiprisene kan kollapse. Likevel har lønnsveksten økt markant det siste året i mange land, med systematisk høyere prisvekst enn før krig og pandemi i det meste av den vestlige verden.

3. Dollaren vil falle kraftig tilbake

Når folk får summet seg vil de se at Europa er kommet vesentlig styrket ut av krisen. Mer sammensveiset enn før og med et sterkere fokus på utviklingen av Øst-Europa, inklusive Ukraina og Moldova. Euro vil trolig appresiere 10-20 prosent.

4. De korte obligasjonsrentene vil falle markert tilbake

Litt uavhengig av hva sentralbanker måtte si vil markedet gå fra å prise store renteløft til å stålsette seg for de økonomiske virkninger av freden. Lange renteforventninger vil avhenge av hvor lønnsveksten stabiliseres.

5. Aksjemarkedet vil belønne de med systematisk konjunkturuavhengig vekst

I tider som nå er det ikke lett å vite hva som gir stabil vekst i omsetning og inntjening, men det er trolig de som kan beskytte seg bak megatrender som økte helseutgifter i alle land, patenter, sterke merkevarer og monopol i sitt segment.

6. Det blir økt fart i det grønne skiftet

De som tidligere var skeptisk til å bruke penger på alternative energibærere og ENØK-tiltak må nå ha sett at en del av utgiftene til det grønne skiftet kan belastes forsvarsbudsjetter. Ikke for det, også olje og gass-leting vil holdes oppe av sikkerhetshensyn. Men det grønne skiftet vil skyte fart.

7. Norge blir bedt om å betale mer til EU/Ukraina

Krigen har påført de fleste europeiske land økte kostnader samtidig som de har mistet inntekter. I årene fremover må de også ofre mer for å forsvare seg selv. Presset mot gratispassasjerer som Sveits vil øke, men enda sterkere vil presset bli mot det eneste landet som har tjent en formue på denne krigen: NORGE!

8. Det blir økt press på å få Norge inn i EU

Jeg må ærlig innrømme at jeg måtte kvele en latter da EU fikk Nobels Fredspris for noen år tilbake. Men jeg ser poenget nå. Uten EU (og NATO) ville ikke Putin ha latt seg stoppe. Vår posisjon som en stor sparegris utenfor EU gjør oss alltid sårbare for utpressing/tigging av økonomiske gaver. Nei, tiden jobber for norsk EU- medlemskap. Hardt for en Nei-mann å innrømme, men i dag ser jeg ingen vei utenom. Putin er bare et forvarsel om en mer anspent geopolitisk situasjon som vi må lære oss å takle.

9. Norske renter blir EU-renter

Norge får da EU-renter, hva nå enn de måtte havne på over tid. Eller nærmere bestemt tyske renter, gitt at den norske stat kommer til å bli den beste kreditt i unionen. Det blir ikke en problematisk overgang fra dagens kroneregime.

Når skjer alt dette?

Wow, her er jeg plutselig veldig stille, famlende og usikker.

Jeg har sett litt på både første og andre verdenskrig. Det er interessant at de politiske omveltninger, forhandlinger og nødvendige internasjonale avtaler først var ferdigstøpt et par år etter at kanonene på slagmarkedene hadde stilnet.

Etter første verdenskrigs slutt i 1919 var 1921 det første store fredsåret hvor verden forsøkte å komme tilbake i normalt gjenge igjen. Etter andre verdenskrig var ikke alle biter på plass før i 1947.

Så dette kan ta tid.

Keynes brukte hele 1920-tallet på å gi råd via sine skriverier og bøker til politiske venner og motstandere. Uten sammenligning håper jeg å gjøre det samme.

Enn så lenge vil jeg anbefale alle lesere om å forbedre seg på den kommende fred. Det er umulig å vite når den kommer, men kriger varer aldri evig.

Vårt økonomipanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk:

2022 9. juli Christian Lie Kortsiktig motvind gir langsiktige muligheter
2022 2. juli Kyrre Martinius Knudsen Norges Bank er blitt mer uforutsigbar
2022 25. juni Kyrre Aamdal Inflasjonen er tilbake
2022 18. juni Harald Magnus Andreassen Verdens viktigste realrente loddrett opp
2022 11. juni Jørgen Gudmundsson Er det enkle også det beste?
2022 4. juni Frank Jullum Høykonjunktur på hell
2022 28. mai Erik Bruce La oss håpe pengepolitikken virker raskt
2022 21. mai Espen Henriksen Kontantstrøm er ingen trylleformel
2022 14. mai Kjetil Martinsen Husholdningenes resesjon
2022 7. mai Marius Gonsholt Hov Rentetoppen er langt ifra nådd