Publisert 16. okt. 2022
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 822 ord
UROLIGE TIDER: Aksjemarkedet kan stå ovenfor nye fall, kanskje dramatiske, skriver artikkelforfatteren. Foto: Michael Nagle/Bloomberg
Vi står på terskelen til en spennende sesong for finansiell rapportering. De første regnskapene har bekreftet den markedsdynamikken som hersker i urolige tider – voldsomme kursbevegelsene i begge retninger. I USA kommer nå bølgen av avgjørende kvartalsregnskaper, i kjølvannet av dystre spådommer fra JP Morgans toppsjef, Jamie Dimon. Med krig i Ukraina, fortsatt høy inflasjon og stigende renter spår Dimon at USA og Europa havner i resesjon i midten av 2023.
– Får vi en kraftig resesjon må vi forvente at aksjemarkedet kan falle ytterligere 20-30 prosent, advarte Dimon på et møte i Institute of International Finance i forrige uke.
Henrik Sommerfelt, som leder CMC Markets i Skandinavia. Foto: CMC Markets
Ytterligere fall i den størrelsesorden vil være alarmerende for allerede skamslåtte investorer. Nordnet påviste nylig at i 2022 har en portefølje bestående av 60 prosents amerikanske aksjer (S&P 500) og 40 prosent amerikanske statsobligasjoner (tiårige) vist det største fallet i avkastning siden 1931. For ikke bare faller aksjene, S&P 500 er ned 23 prosent i år. Nei, obligasjonskursene har falt nesten like mye, som følge av det stigende rentenivået. Det er ytterst sjeldent at både aksjer og obligasjoner faller samtidig.
Dystre spådommer
The Economist reiste nylig spørsmålet om vi ser konturene av et nytt regime i verdensøkonomien; finansielt kaos, regjeringer som bruker langt mer penger enn de får inn på skatter og avgifter og, ja, sågar sentralbanker som går konkurs. Det internasjonale valutafondet IMF varsler i sin seneste prognose over utviklingen i verdensøkonomien at «det verste venter oss». Med dystre utsikter for den økonomiske veksten i 2023 og med en kraftig økning i levekostnadene over hele verden, spår IMF at de økonomiske sårene fra pandemien gjenåpnes og at det vil oppstå nye finansielle rystelser.
Annus horribilis 2022 har et par tunge måneder igjen.
Med disse makroøkonomiske skrekkscenarier venter en rapporteringssesong hvor investorene vil fokusere på selskapenes evne til å opprettholde fortjenesten. Hvordan vil det gå med veksten, nå som forbrukernes kjøpekraft er så kraftig redusert? Hvordan vil de stigende kostnadene på energi, lønninger og innsatsfaktorer påvirke fortjenestemarginen? Hvordan påvirker de stigende rentene finansene, og hva er effekten av den sterke dollaren? Hva sier selskapene om det viktige fjerde kvartalet og om 2023, hvor IMF regner med enda lavere vekst i økonomien?
Inflasjonen er fortsatt nøkkelen
Det var med en viss skuffelse markedet mottok nyheten om at inflasjonen i USA synes å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Inflasjonen i september var 8,2 prosent, mot forventet 8,1 prosent. Da tallene ble offentliggjort falt aksjemarkedet markant i et par timer, men endte i pluss. Inflasjonsnivået styrer i stor utstrekning sentralbanken FEDs rentejusteringer, og frykten er at renteøkningene bare vil fortsette å sende økonomien i revers. Skjer det, har markedene neppe nådd bunnen.
Frykt gir flukt
Når aktører spekulerer i videre kursfall og resesjon i økonomien, ønsker mange investorer å redusere sin eksponering i aksjemarkedet. Ifølge sjefsstrateg David Kostin hos Goldman Sachs har de institusjonelle investorene og hedgefond nå en lavere aksjeandel og lavere gearing enn normalt. Under pandemien, med nullrente, dårlig avkastning på obligasjoner og ekspansiv pengepolitikk snakket mange om TINA, «there is no alternative» (til aksjer). Det forklarte mye av den sterke kursoppgangen vi så fra mars 2020 og ut 2021. Nå, når man kan få høyere risikofri rente i markedet, snakker man heller om TARA, «there are reasonable alternatives». Det er et ikke-uvesentlig stemningsskifte som kan bety lavere etterspørsel etter aksjer. Kostin minner oss dog om at en av de største etterspørselsdriverne etter aksjer de siste ti årene har vært selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer, som forventes å vedvare.
Det er et ikke-uvesentlig stemningsskifte som kan bety lavere etterspørsel etter aksjer.
Fallende verdsettelse
Aksjefallene i 2022 har medført en justering av de høye verdsettelsene som preget aksjemarkedene i fjor. Ser vi på S&P 500 har price/forward earnings (prisen for en krones fremtidig overskudd) falt fra 21 til omkring 15. Ser man på enkeltselskaper eller sektorer har justeringen vært langt mer dramatisk. Vekstselskaper og teknologiselskaper har sett verdsettelsen falle med 50-60 prosent. Grunnen til at vekstselskapene har falt så mye skyldes kombinasjonen av stigende renter og at en stor del av inntjeningen forventes å ligge langt ute i fremtiden.
Hvis vi forklarer størstedelen av kursfallene i år med stigende renter, hva vil så skje med kursene hvis fortjenesten til selskapene faller? Det er grunn til å frykte nye fall. Under tidligere resesjoner har vi sett ganske dramatisk fall i fortjenesten, langt mer enn det som til nå er priset inn.
Rapporteringssesongen vil gi viktige svar på hvordan de makroøkonomiske realitetene biter. Kommer det, som mange markedsaktører forventer, en rekke nedjusteringer og dystre spådommer, står aksjemarkedet trolig overfor nye fall, kanskje dramatiske. Fredag leverte storbankene JP Morgan, Citygroup, Morgan Stanley og Wells Fargo ganske oppløftende, men også noe blandede resultater. Det kunne ikke forhindre at S&P 500 tok helg med et fall på over to prosent. Annus horribilis 2022 har et par tunge måneder igjen innen sluttstrek kan settes. Pent blir det ikke.
