Det skjer mye i Japan for tiden. Nylig ble landet gjenåpnet etter en langvarig og svært omfattende coronastengning. En turistindustri på sultegrensen fikk tiltrengt næring da turister omsider kunne returnere til landet, om enn i lavt antall foreløpig. Forretningsreisende er nå også velkomne. Men coronakrisen er langt fra over. Regionalt meldes det om et stort antall nye tilfeller, og det er fortsatt restriksjoner.
På det økonomiske området er det altoverskyggende temaet det voldsomme fallet i den japanske yen (JPY), spesielt imot den amerikanske dollar (USD) som vi har sett i år. Da inflasjonen tok fatt i USA, og sentralbanken, Fed, i midten av mars startet en lang rekke av renteøkninger, kostet en dollar omkring 118 yen. Japan hadde på det tidspunktet ingen inflasjon, og renten var negativ.
Syv måneder og mange amerikanske renteøkninger senere kostet en dollar 150 yen på det høyeste. Bank of Japan (BoJ) har valgt å holde renten i ro. Styringsrenten holdes på minus 0,1 prosent samtidig som man gjennom kontinuerlige kjøp i obligasjonsmarkedet holder renten på den 10-årige statsobligasjonen under 0,25 prosent. Til sammenligning er renten på den amerikanske 10-åringen nå cirka 3,8 prosent. Det anses å være lav sannsynlighet for at dette rentegapet vil minke mye i nær fremtid. Det betyr at japanske investorer søker seg mot langt bedre avkastning i USA, de selger yen og kjøper dollar.
Yen ikke lenger en trygg havn
Samtidig har Japan som så mange andre opplevd store prisøkninger på energi og innsatsfaktorer, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Disse betales hovedsakelig i dollar. Det forsterker presset på valutaen samtidig som det skaper inflasjon. Inflasjonen i Japan ligger nå omkring 3 prosent, og er stigende.
Effektene av den svekkede valutaen er klar. Den japanske yen har mistet status som trygg havn. Likviditeten i japanske statsobligasjoner er særdeles lav, og BoJ har måttet intervenere i valutamarkedet ved flere anledninger for å avverge ytterligere JPY-svekkelse. Det har ikke virket etter hensikten.
Det stilles store spørsmålstegn ved sentralbankens manglende vilje til å heve renten, og med det store rentegapet til USA er den japanske yen blitt kontinuerlig svekket. Mange har lurt på hvor det skulle ende.
Det er tankevekkende hvor liten oppmerksomhet disse markedene får her hjemme
Hjelpen kom i forrige uke, fra uventet hold. De amerikanske inflasjonstallene var lavere enn ventet, og det medførte eufori på børsene, i hvert fall midlertidig. Inflasjonstallene kan indikere at Fed ikke behøver å være like offensiv med renteøkninger som hittil varslet. Det sendte dollaren ned og aksjene opp. Det var med på å styrke JPY markant overfor USD. En dollar koster nå omkring 140 yen, men er fortsatt ned 18 prosent i år.
Valutaen slår begge veier
Hva er så effektene på aksjemarkedet? Normalt vil jo en svekket valuta være bra for eksportorienterte japanske selskaper, men bildet er langt fra entydig. Ser vi på bilindustrien, så registrerte Honda rekordfortjeneste i første halvår, men det var hovedsakelig på grunn av valutakursen.
– Ikke noe å være stolte av, sa Honda-ledelsen, som registrerte nedgang i antallet solgte biler. Når salg i USD veksles til JPY, er valutakursgevinsten betydelig. Men valutakursen slår begge veier. Det har vært sterk stigning i råvarepriser (blant annet stål) som følge av krigen i Ukraina. Når innsatsfaktorene i tillegg skal betales med en sterk dollar, blir det betydelig dyrere å produsere bilene. En økning som ikke kan tas ut, i hvert fall ikke helt, i økte priser. Det gir lavere marginer.
Burde man selge Tesla og kjøpe Honda eller Toyota?
Japanske bilprodusenter sliter også med store forsyningsproblemer, spesielt av mikrochips. Det har medført at Toyota har nedjustert prognosen for antallet produserte biler i år med 500.000, Nissan med 300.000 og Honda med 100.000. Nedjusteringen i produksjonen har medført at de siste finansielle forventningene også har falt.
Verdens tredje største...
De japanske børsene er selvsagt langt større enn bare bilindustrien. Eksempelvis rapporterte Nintendo i september rekordinntjening for de siste seks månedene. Ikke alt er eksport, og det er lyspunkter innenlands også. Selskaper som betjener forbrukermarkedet kan vente å se en stigning i etterspørselen nå som coronarestriksjoner er mildere. Det er stigning både i privatforbruk og i investeringer fra næringslivet. Regjeringen har i tillegg lansert en massiv hjelpepakke på 264 milliarder dollar for å kompensere for stigende energi-, råvare- og matvarepriser. Derfor kan vi forvente høyere vekst i den japanske økonomien enn i mange vestlige land.
Japan er verdens tredje største økonomi og har store, innovative, stabile og velfungerende globale selskaper. Med dagens valutakurser er verdsettelsen fordelaktig. Likevel er utenlandske investorer tilbakeholdne med å investere. Siden 2015 har utenlandske investorer solgt seg ut i stor stil, mens aksjene er blitt støttekjøpt av sentralbanken, skriver Financial Times.
Japan Exchange Group (JPX) er selskapet som eier de japanske børsene. Det ble dannet etter en fusjon mellom Tokyo Stock Exchange Group og Osaka Securities Exchange. JPX er verdens tredje største, og Asias største børs målt i børsverdi. Børsen står for omkring seks prosent av den globale verdien av børsnoterte selskaper. 3.844 selskaper er listet.
Når vi ser på størrelsen av den japanske økonomien og JPX-børsen, er det tankevekkende hvor liten oppmerksomhet disse markedene får her hjemme. Det blir spennende å følge utviklingen, ikke minst for renten, valutaen og aksjekursene. Burde man selge Tesla og kjøpe Honda eller Toyota? Et vanskelig valg, enten vi snakker om bil eller aksjer.
