Løgn til Brønnøysund: - Vi antar det er mørketall

 Feil opplysninger om hvem som er daglig leder eller sitter i styret kan gi ubetinget fengsel. Selv om det kun skjer én gang. – Vi antar det er mørketall, sier statsadvokat Peter Andre Johansen.

BORDET FANGER: –  Dersom det blir iverksatt etterforskning, vil man fremdeles være strafferettslig ansvarlig, selv om man retter opp fort nå, sier statsadvokat Peter Andre Johansen Foto: Oslo Statsadvokatembeter

Nylig kom det en dom fra Høyesterett som kan være ubehagelig for mange. Den slår fast at løgn som sendes til Brønnøysund, for eksempel om hvem som er daglig leder eller styremedlemmer i et selskap, kan straffes med ubetinget fengsel.

Selv om det kun skjer én gang.

Må være korrekt

Høyesterett slår fast at det er av stor betydning for næringslivet og det offentlige at Foretaksregisteret og andre av Brønnøysundregistrene gir korrekte opplysninger.

Statsadvokat Peter Andre Johansen har hatt saken for påtalemyndighetene. Den var opprinnelig en del av den såkalte Lime-saken, som er knyttet til flere dagligvarebutikker og matvarekjeden Lime. Men deler av saken ble skilt ut og behandlet for seg.

– Vi ser konturene av slike proformara-arrangementer i langt flere saker enn bare i Lime-saken. Den er således neppe enestående. Vi antar det er mørketall, advarer Johansen. 

Uriktige opplysninger til Brønnøysund rammes av falsk forklaring og dokumentfalsk
Peter Andre Johansen, Oslo statsadvokatembeter

Han understreker:

– Høyesterett har nå sagt veldig tydelig at det å gi uriktige opplysninger til Brønnøysundregistrene rammes av bestemmelsene om falsk forklaring og dokumentfalsk.

– Selv ved en enkelt overtredelse så har Høyesterett nå slått fast at det gir ubetinget fengsel, advarer Johansen.

I TRØBBEL: Politiet aksjonerte mot en butikk i dagligvarekjeden Lime. Denne kjeden skal ha brukt stråmenn, men det er trolig flere som har løyet til Brønnøysund, ifølge politiet. Foto: NTB/Scanpix

Han mener at det nå er behov for at politiet er seg bevisst å identifisere slike saker, men også andre kontrolletater og Brønnøysundregistrene selv.

– De må skaffe seg kunnskap om dommen fra Høyesterett.

– Er ditt inntrykk at folk gjør dette bevisst, eller oftest ved en glipp?

– Når det først er gitt uriktige opplysninger, vil de som hovedregel være avgitt forsettlig.

– Hva oppnår de ved å lyve?

– Som regel gjør de det for å skjule de reelle forholdene, for eksempel som i Lime-saken, for å sikre seg rettighetene til å selge alkohol.

– Det kan også være for å unngå konkurskarantene, eller det kan være skattemessig motivert.

– De som lar seg bruke: Er det såkalte stråmenn?

– Ja, det vil ofte være betegnelsen.

Det kan være en vennetjeneste eller fordi de får betaling
Peter Andre Johansen, Oslo statsadvokatembeter

– Hva har stråmennene selv å tjene på at navnet deres brukes?

– Det kan for eksempel være en vennetjeneste eller fordi de får betaling.

– Kan det også være snakk om helt uvitende personer, som låner ut navnet sitt?

– Ja, det kan det være. Men de må også forstå at det er alvorlig å ha fiktive posisjoner i et selskap, for eksempel som daglig leder, styreleder eller ulike eierposisjoner.

Kan de gå fri?

– Hva skjer hvis folk nå forter seg å rette opplysningene i Brønnøysund: Slipper de da fri?

– Det beste er om urett repareres så fort som mulig. Dersom det blir iverksatt etterforskning vil man fremdeles være strafferettslig ansvarlig. I dette tilfellet har Høyesterett klargjort hvordan loven skal forstås og fastsatt et utgangspunkt for straffutmålingen.