– Minst ett av lånene som ble godkjent skulle vært fremlagt for styrebehandling, sier Øverland.
Banken har ingen holdepunkter for at kvinnen har mottatt noen form for motytelser ved å godkjenne utbetalingene til kundene, men at hennes handlinger har vært gjort i strid med bankens interesser.
– Vi mener at hun har påført banken økt risiko for tap, sier Øverland.
I tiltalen fremkommer det at påtalemyndigheten vil legge ned påstand om erstatning til banken, dersom noen av låneengasjementene skulle føre til tap.
Lignende jobb i ny bank
Etter at kvinnen ble konfrontert med sakene i september 2017, sluttet hun på dagen. Det er uklart for Finansavisen om hun selv valgte å si opp eller om hun ble sagt opp.
Omtrent et halvår etter at sluttet i Fornebu Sparebank, fikk hun ny jobb i Bien Sparebank i Oslo.
Der fikk hun mange av de samme arbeidsoppgavene og fullmaktene for å behandle lånesøknader som hos sin forrige arbeidsgiver.
Da hun ble ansatt i Sparebanken Bien opplyste hun ikke om årsaken til at hun sluttet på dagen i Fornebu Sparebank. På det tidspunktet var hun heller ikke i politiets søkelys. Anmeldelsen mot henne ble innlevert noen måneder etter at hun begynt i den nye banken.
Ble suspendert i høst
Da hun søkte jobben som fagansvarlig kreditt i Bien Sparebank, oppga hun sin tidligere leder i Fornebu Sparebank som referanse. Han hadde arbeidet med kvinnen i åtte år og kjente hennes kvalifikasjoner godt. Men siden han hadde sluttet i banken i april 2017, var han ikke klar over hvorfor hun brått sluttet nær et halvår senere.
Hennes nye leder, adm. banksjef Bjørn-Erik Øverland, ble ikke kontakt for referanser.
– Vi hadde ikke noe kjennskap til denne saken da hun ble ansatt, men da hun senere fortalte oss at hun var blitt politianmeldt av sin forrige arbeidsgiver, ble hun fratatt sine fullmakter, sier styreleder Bendik Falch-Koslung i Bien Sparebank.
Han har ingen kommentar til ansettelsesprosessen, ettersom han ikke var en del av den.
30. september i år, to år etter at hun sluttet som kredittsjef i Fornebu Sparebank, ble hun tiltalt for grov økonomisk utroskap av statsadvokat Irlin Irgens.
– Som en følge av det, er hun per nå suspendert, sier styreleder Falch-Koslung.
Erkjenner ikke straffskyld
I saken mot den tidligere lederen i Fornebu Sparebank, har hverken politiet eller banken noen indikasjoner på at tiltalte har hatt en personlig vinning ved å godkjenne lånene.
ERKJENNER IKKE STRAFFSKYLD: Advokat Marte Svarstad Brodtkorb i Advokatfirmaet Brodtkorb forsvarer kvinnen i 40-årene som var kredittsjef i Fornebu Sparebank. Foto: NTB SCANPIX
Banken opplyser også at de ikke har bokført noen tap, men sier at de har avsatt 2,5 millioner kroner i 2018-regnskapet til det de omtaler som uspesifiserte tap knyttet til et eller flere av de ti låneforholdene.
– Hun var opptatt av å gjøre en god jobb for banken og at de skulle ha fornøyde kunder. Hun var flink i jobben sin og banken er ikke blitt påført noen tap, sier kvinnens forsvarer Marte Svarstad Brodtkorb i advokatfirmaet Brodtkorb.
– Erkjenner hun skyld i forhold til tiltalen?
– Hun erkjenner de faktiske forholdene, at hun har behandlet lånesøknadene til disse kundene, men hun erkjenner ikke straffskyld om økonomisk utroskap, sier Brodtkorb.
Flere lignende saker
Det finnes en rekke saker hvor ansatte i banker er blitt tiltalt for økonomisk utroskap etter å ha innvilget lån til kunder som ikke skulle fått lånene.
Noen av disse sakene har endt med domfellelse og fengselsstraff, mens andre har endt med frifinnelse. Strafferammen for forholdene kvinnen er tiltalt for, er på seks år, men så lang straff har ingen tidligere fått. Svært ofte er hele eller deler av straffen gjort betinget.
Ulike nyanser i de andre sakene har ført til de ulike resultatene.
En DNB-ansatt i Kongsvinger ble først dømt, men senere frifunnet i lagmannsretten, fordi kundene hadde forfalsket eller oppgitt gale opplysninger i lånesøknadene. Dette oppdaget ikke finansrådgiveren, og han handlet derfor ikke forsettlig mot bankens interesser da han innvilget lånene.
I en annen sak, hvor en tidligere banksjef i Vang Sparebank i Valdres ble idømt fengselsstraff for økonomisk utroskap, samt erstatning til banken, kom retten til at hans handlinger var uforsvarlige.
Banksjefen gjennomførte en rekke overtrekk på konto og ga kreditter til kunder som han ikke hadde fullmakt til å innvilge. Lånesøknadene burde vært sendt videre oppover til styret.
Norsk rett har fastslått at man ikke må ha påført banken et tap for å kunne dømmes for økonomisk utroskap. Det kan være nok at man med viten og vilje forsømmer eller handler i strid med bankens interesser, eller at man gjør dette i hensikt å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning eller skade.
