Vinteren 2017, like før tidligere fabrikksjef Fredrik Andersen hos Pelagia Egersund Sildeoljefabrikk sluttet for å begynne hos en konkurrent, fikk han ansatte til å fylle ti containere med fiskemel, transportere dem vekk og etterlate dem på en tomt i Egersund.
Fiskemelet i de plomberte containerne veide 250 tonn og hadde en verdi på 2,6 millioner kroner. Råstoffet brukes blant annet i fôr til oppdrettsfisk.
Tre leverandører som skulle hente containerne på tomten, som økonomisk oppgjør for underrapportering av levert fisk, hentet dem aldri. Først ni måneder senere ble containerne oppdaget etter at noen varslet Pelagia.
Saken ble anmeldt og statsadvokaten tok ut tiltale om grovt underslag mot den tidligere fabrikksjefen.
Frifunnet to ganger
Da Andersen sluttet, ble han daglig leder i Prima Protein. Det er en konkurrent til Pelagia, eid av Felleskjøpet og investorene Anbjørn Øglænd og Jacob Hatteland. Selskapet har bygd et fabrikkanlegg til 300 millioner kroner som ble satt i drift i 2019.
I fjor måtte Andersen møte i tingretten, hvor han ble forsvart av Inger Marie Sunde. Hun er tidligere statsadvokat, men arbeider i dag i advokatfirmaet Legal i Stavanger.
Advokat Sunde fikk Andersen frifunnet for grovt underslag i tingretten og han slapp å betale et erstatningskrav til Pelagia på i overkant av én million kroner. Men kjennelsen ble anket av påtalemyndigheten, og nå er skyldspørsmålet og erstatningskravet avgjort på ny.
Denne gang er syv dommere i Gulating lagmannsrett enstemmige om at den tidligere fabrikksjefen skal frifinnes.
Beklaget organisert juks
I lagmannsretten forklarte Andersen om en arbeidshverdag preget av juks i form av underrapportering av råvarer som fisk og avskjær inn til fabrikk. Også kvalitetsprøver av fiskemel ble manipulert. Jo bedre kvaliteten på fiskemelet var, jo høyere pris kunne man kreve av kjøpere.
Andersen sa i retten at ledelsen hadde bedt ham om å være «kreativ» i stillingen og «rund i kantene».
Den tidligere fabrikksjefen var ikke tiltalt for andre forhold enn grovt underslag av 250 tonn fiskemel, men i retten erkjente han flere straffbare forhold han hadde begått som ansatt gjennom ti år.
Han beklaget dette og tok sterk avstand fra sine tidligere handlinger.
Delte profitten
Siden Pelagia over år hadde underrapportert mottak av fisk, ble det bygget opp et lager av fiskemel som ikke var bokført. Andersen opplyste at han ble instruert av ledelsen om at det alltid skulle være «godt med mel» i siloene.
Profitten av det som ble underrapportert eller ikke ført på sluttseddel, ble delt mellom leverandører og Pelagia, men bedriften skulle sitte igjen med mesteparten av profitten.
Jukset kunne skje ved at ikke all fisk og avskjær som ble levert ble veid. Dermed sto det mindre vekt på sluttseddelen enn hva fabrikken hadde mottatt.
Andersen forklarte at han ble opplært i hvordan man skulle jukse da han begynte, og at han overtok stafettpinnen og systemet fra forrige fabrikksjef.
Oppdiktet forklaring
Det ble ført 20 vitner i retten. Blant annet måtte den tidligere fabrikksjefen forklare seg sannferdig om sin tid som leder ved Egersund Sildeoljefabrikk.
Han nektet kategorisk for påstandene til sin etterkommer, og sa det aldri var blitt jukset i Pelagia, heller ikke med analyser av kvaliteten på fiskemel.
Han kalt sin etterfølgers påstander for fri diktning, men retten fester mer litt til andre vitner enn den tidligere fabrikksjefens forklaring.
Eid av Witzøe og Austevoll
Pelagia er ikke en liten aktør i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Selskapet med hovedkontor i Bergen omsatte i 2020 for 8,8 milliarder kroner og leverte et solid overskudd på flere hundre millioner.
Børsnoterte Austevoll Seafood eier halvparten av Pelagia, mens resten av selskapet kontrolleres av Gustav Witzøe og hans sønn, samt adm. direktør Egil Magne Haugstad.
Han ble konfrontert i retten med informasjonen den tiltalte vitnet om, men avviste kategorisk påstander om juks i bransjen og Pelagia spesielt. Han sa han også var ukjent med at ikke all fisk registreres på sluttseddel.
Selv hevder Haugstad at han først hørte om de ti bortkjørte containerne på et julebord i 2017.
Leverandør vitnet om juks
Men selv om toppsjefen nektet kjennskap til jukset, vitnet en fiskebåtreder som har vært leverandør om juks.
I vitnemålet til rederen kom det frem at fremgangsmåten ikke var unik for Pelagias anlegg i Egersund, men at det var ett av to anlegg eid av konsernet som skilte seg ut med mye juks.
Dommerne vurderte hans vitneforklaring som troverdig, og mente han ikke hadde noen grunn til å lyve om det han fortalte.
Manipulerte melprøver
Også en pensjonert mangeårig ansatt som var ansvarlig ved fiskemelfabrikkens laboratorium vitnet om ulovligheter.
Han forklarte inngående om omfattende og systematisk juks med melprøver i bedriften. Han bekreftet at det ble jukset, og at han selv ble en del av denne kulturen.
Prøver av fiskemel ble manipulert slik at de viste bedre kvalitet enn hva som var tilfelle, noe som påvirket prisen man fikk for melet. Jukset skjedde ved at man brukte mel fra andre partier enn de som skulle testes.
Den tidligere ansatte var ikke komfortabel med å være med på det han karakteriserte som omfattende og systematisk juks, og han fikk kvaler.
Han sa derfor opp stillingen sin, men han ble overtalt til å bli i bytte mot en betydelig lønnsøkning.
Retten karakteriserer vitnemålet som ytterst troverdig og mener den tidligere ansatte ikke har noe fornuftig motiv for å avgi bevisst uriktig forklaring.
Tror ikke på Pelagia-ledere
Pelagias toppsjef Egil Magne Haugstad nekter som sagt for påstandene fra vitnene og tiltalte, men Gulating lagmannsrett konkluderer med at bevisførselen har sannsynliggjort at det i Pelagia har forekommet adskillig juks både ved veiing av fisk og med melprøver.
Jukset har vært omfattende og det har skjedd over et langt tidsrom, og det startet før den tiltalte fabrikksjefens tid.
Lagmannsretten mener jukset representerer en ukultur og stiller seg undrede til at flere ledere i Pelagia som har vitnet i retten har stilt seg helt uforstående til at det ble jukset i bedriften.
