- Kunst misbrukes som "valuta" i kriminelle miljøer

MÅ LEGGE TALL PÅ BORDET: - Dersom skattyter ikke opplyser om sin kunstformue er det skatteunndragelse- Dersom skattyter ikke opplyser om sin kunstformue, er det skatteunndragelse, advarer Marius Basteviken i Deloitte. Foto: Munchmuseet.

– Det sies at kunst er verdens tredje største svarte marked etter narkotika og menneskehandel, advarer partner Marius Basteviken i Deloitte Advokatfirma.

(Artikkelen ble første gang publisert 26. mars 2019)

Den globale kunsthandelen står for en årlig omsetning på rundt 67 milliarder, men er et av de dårligst regulerte markedene. En stor del av kunstverkene lagres i såkalte frihavner, nærmest tollagre, som ligger utenfor det enkelte lands skattemyndighet.

Ikke bare det: Nå som det kreves mer åpenhet rundt kontoer i utlandet, finner pengene nye veier, blant annet inn i kunst.

Svart kunsthandel

– Kunst har ikke vært gjenstand for samme grad av regulering som bankkontoer, og det er lite oversikt over eierskap og transaksjoner knyttet til kunst, advarer Marius Basteviken i Deloitte.

Han var med på debatten på Munchmuseet om «Skatt, avgift og den hjemløse kunsten».

– Har dere noen idé om omfanget av det svarte kunstmarkedet?

– Det er blitt estimert at «freeporten» i Genève alene har rundt 1,2 millioner kunstverk lagret. Men dette omfatter også en rekke legitime oppbevaringer, så tallet sier ikke noe om det «svarte markedet».

«Freeports» eller tollagre, er oppbevaringssteder hvor den skatte- og avgiftsmessige behandlingen utsettes, i påvente av endelig ankomststed.

Kunst som motytelse

Kunst kan brukes som motytelse ved kjøp eller salg av ulovlige varer eller tjenester.

– Da unngår man pengestrømmer. I tillegg vil kjøp og salg av kunst kunne benyttes i forbindelse med hvitvasking, siden verdien vil være svært variabel, sier Basteviken.

Han forklarer:

– Dersom et kunstverk selges for 10 millioner kroner, vil det kunne være en fordekt transaksjon hvor kunstverket egentlig verdsettes til 7 millioner kroner, mens de resterende 3 millioner kroner er betaling for ulovlige varer eller tjenester.

Hva med skatt?

– Dersom skattyter ikke opplyser om sin kunstformue, er det skatteunndragelse.

Smarte investeringer

For norske formål kan kunst være et gunstig investeringsobjekt for skatteformål, for investorer som vil opptre lovlig.

Den skattemessige verdien av kunst beregnes, i utgangspunktet, på samme måte som for innbo og løsøre. Det vil si som en viss prosent av forsikringsverdien. Dette står i kontrast til for eksempel bankinnskudd, hvor hele verdien legges til grunn for formuesskatt.

Basteviken understreker at salg av kunst, som har vært brukt i selgerens bolig eller husholdning, vil være skattefritt.

Motstykket er at tap ikke er fradragsberettiget.

Gevinst ved salg av innbo og løsøre som ikke har vært brukt i selgerens bolig eller husholdning vil være skattepliktig.

Bør reguleres

– Hva bør myndighetene rundt om i verden gjøre for å kontrollere kunstmarkedet best mulig?

– Det er gode argumenter for å sørge for at kunstmarkedet blir regulert; i alle fall når det

gjelder oversikt over eierskap og transaksjoner. Dette kan gjøre kunsten mindre attraktiv for kriminelle miljøer, og øke tilliten i markedet for legitime kjøpere og selgere. Regulering bør skje som et internasjonalt samarbeid, siden kunstmarkedet i stor grad er internasjonalt.

– Fins det skatteparadiser for kunst?

– Nordmenn, bosatt i Norge, er i utgangspunktet globalskattepliktige til Norge. Det betyr

at alle inntekter og formue skal tas med på norsk skattemelding. Eventuell skatteplikt i utlandet, som medfører dobbeltbeskatning, kan løses med den aktuelle

skatteavtalen.

Enkelte misbruker kunst i forbindelse med hvitvasking
Marius Basteviken

– Norge har også inngått en rekke avtaler om informasjonsutveksling med andre land, slik at norske skattemyndigheter kan få oversikt over norske borgeres inntekter og formue i utlandet.

Det er likevel noen paradiser igjen:

– Det finnes land som ikke er en del av nettverket av informasjonsutveksling.

Disse omtales gjerne som skatteparadiser, men det har blitt færre av dem på grunn av inngåelse av stadig flere avtaler.

Det er blitt stadig mer populært å oppbevare kunst i «freeports», som finnes blant

annet i Genève, Luxembourg og Singapore.

– Dette skyldes blant annet at flere av disse fasilitetene har spesialisert seg på sikker og riktig

oppbevaring av verdifull kunst.

Enkelte av disse «freeportene» gir begrenset innsyn, slik at de i praksis kan misbrukes for å

skjule kunstformuer.

Kan det ligge bortgjemte skatter av kunst i slike lagre?

– Ifølge Stein Olav Henrichsen, direktør i Munchmuseet, er det i dag 87 verk av Munch man ikke vet hvor befinner seg. Det er sånn sett vanskelig å mene noe om hvor disse er. Men generelt er det stor sannsynlighet for at noe av kunsten som er savnet, befinner seg på lagre rundt om i verden.

- Dersom denne kunsten er blitt benyttet som «valuta» for kriminell virksomhet, er det dessverre mindre sannsynlig at denne dukker opp – siden denne kunsten i praksis ikke er omsettelig. Hvis kunsten derimot «kun» knytter seg til skjulte formuer, vil amnestiordninger kunne øke sannsynligheten for at enkelte velger å opplyse om sine kunstsamlinger.

Det er også eksempler på at forsvunnet kunst dukker opp i forbindelse med arveoppgjør, hvor arvingene har funnet skjulte perler på loftet.

– For kunstens skyld er det tross alt ønskelig at den er blitt oppbevart i egnede lagre. Dersom slik kunst er stuet bort i mørke kjellere, er det stor fare for at kunstverkene blir ødelagt.

Slik verdsettes kunst:

Det er ingen eksakt vitenskap å verdsette kunst. Det er markedskreftene

som bestemmer verdien.

Det er mer krevende å fastsette verdien på ny kunst sammenlignet med

kunst som tidligere har vært omsatt.

Usikkerheten knyttet til virkelig verdi kan gjøre at enkelte misbruker kunst i forbindelse med hvitvasking.

For norske skatteformål settes skattemessig verdi for kunst som innbo og løsøre; altså som en viss prosent

av forsikringsverdien.

Det vil si at formuen fastsettes slik:

Forsikringsverdi mellom 0 og 1.000.000 kr = 10 prosent av forsikringsverdien.

Forsikringsverdi mellom 1.000.000 og 1 400 000 kr = 20 prosent av forsikringsverdien.

Forsikringsverdi over 1.400.000 kr = 40 prosent av forsikringsverdien.

Fribeløp kr 100.000.

Kilde: Deloitte

USA-formuer

Etter innføringen av FATCA (foreign account tax compliance act) i USA,

hvor blant annet banker er pliktig til å opplyse om amerikanske borgeres

utenlandsformuer, indikerer studier at enkelte amerikanske borgere synes

å ha plassert sin formue utenfor rekkevidden av FATCA; blant annet i

kunstmarkedet.

Kilde: Deloitte

Les også