(Artikkelen sto første gang på trykk 24. februar 2018)
– Den klassiske kunsten er ikke noe for meg å samle på, sier Erling Kagge.
Han er polfarer, forfatter, forlegger og kunstsamler. Kagge har vendt blikket mot fremtidens kunstnere for lenge siden.
Kunstnernes tilhørighet til et galleri er stadig mer verdifullt, spesielt for samlereSune Nordgren
– For kostbar
– Kunsthistorikere har allerede, i betydelig grad, avgjort hva som er verdifullt. Mange av de beste arbeidene er eiet av museer, og da kan det bli veldig kostbart.
Nettopp derfor er det interessant å se på de kunstnerne som er på vei opp - og galleriene der de stiller ut (se faktaboks).
– Kunstnernes tilhørighet til et galleri er stadig mer verdifullt, spesielt for samlere, understreker Sune Nordgren.
– Det er som når du vurderer hvilke lag fotballspillere tilhører.
Kagge vet hva han vil, og han er – som kjent – vant til å ta stor risikoSune Nordgren
Nordgren påpeker at Kagge og han selv kommer fra to forskjellige retninger.
– I 25 år ledet jeg ulike kunstinstitusjoner og aldri vært interessert i prisen på kunst. Først de seneste ti årene, da jeg jobbet for Petter Stordalen, er det noe som jeg må holde på med.
– Men det som driver meg, er fortsatt det oppsiktsvekkende det er å se noe helt nyskapende, ikke eventuelle muligheter for investeringer som kan åpne seg. Det kan være en bonus.
Nordgren omtaler Kagge slik:
– Kagge beveger seg i hovedstadens kunstmiljø. Han vet hva han vil, og han er – som kjent – vant til å ta stor risiko, sier Nordgren.
Kunstneryrket er det tredje vanligste yrket som går i arv fra generasjon til generasjon, etter lege og advokatSune Nordgren
Noen av de kunstnerne man bør følge med på i dag, er ifølge kunstkjennere som kunsthistoriker Cecilie Malm Brundtland disse:
Fredrik Værslev, Goutam Ghosh og Carl Mannov. Andre er Ann Cathrin November Høibo og Yngve Holen, for å nevne noen.
Nordgren trekker frem de begavede kunstnerbarna, som Emma Llija Wyller.
– Tradisjonen tro er kunstneryrket det tredje vanligste yrket som går i arv fra generasjon til generasjon, etter lege og advokat. Kanskje ikke så rart, om man får følge med foreldrene til de underligste arbeidsplasser.
Brukte studielånet
Ekteparet Cecilie Malm Brundtland og Knut Brundtland i ABG Sundal Collier har en felles lidenskap for kunst.
De betalte tre studielån for det første kunstverket og valgte kunst før bil. De har samlet kunst i mer enn 35 år.
Det er vanskelig å kjøpe god kunst for under 50.000 kroner.Cecilie Malm Brundtland
– Det er et stort spenn i prisingen også blant de unge. Her spiller teknikk og størrelse inn, og om kunstneren har et internasjonalt marked, sier kunsthistoriker Cecilie Malm Brundtland.
– Men det er vanskelig å kjøpe god kunst for under 50.000 kroner. Ønsker man et større maleri av en av dem som har greid å etablere seg med gallerier ute, må man ut med 200.000-300.000 kroner.
Erling Kagge har kommet ut med boken «Å gå», på eget forlag. Han tar av seg piggskoene idet vi går inn i galleriet Standard ved Alexander Kiellands plass i Oslo.
Her, i det som mest av alt minner om et lager, vises den nye kunsten – av en bergensk gallerist som beholder luen på inne. Det er neppe fordi han mangler penger til å fyre.
Portåpnere
Galleriet ble etablert av kurator og kunsthistoriker Eivind Furnesvik og Petter Snare i 2005.
Furnesvik er en av de aller mektigste av kunstens portåpnere – og lukkere – i dag, ikke bare i Norge.
Hos Standard er kunstverk og bokstabler i et ordnet kaos. Her er lave stemmer som avtaler pris, og kunstverk som forsiktig dras ut av arkivene:
Et er av en sushibit og et annen av en blekksprut. Galleristen vet utmerket godt at han tar vare på den nasjonale kapitalen: Dyrker frem kunstnere – og siler.
Han kan mye om kunst og minst like mye om hva den er verdt.
Furnesvik snakker om Jakob Weidemann fra den perioden da bildene hans var fulle av følelser. Da de var noe, og senere da det flatet ut.
– Den gangen, på 1970-tallet - var det mye emosjonelt hengslet på. Senere flatet det ut, sier han.
Verdifulle kvinner
– Hvem er Norges mest undervurderte kunstner?
– Harriet Backer.
Det kommer nesten før vi får spurt. Vi trenger ikke en gang å spille overrasket.
Vi er overrasket: En kvinne, klassisk kunst.
– Hun var forut for sin tid. Se på Tanum kirke – barnedåpen.
Nordgren sier det slik:
– Både i Norge og Sverige er det nå politisk korrekt å være oppmerksomme på eldre kvinnelige kunstnere. De som er blitt forbigått av menn av ulike årsaker, kanskje sosiale. Ikke fordi de var dårligere kunstnere.
Han kaller et kunstverk en «følelses-injeksjon», og mener
Kunstnere på vei opp
Merk:
Mange norske yngre – og mer etablerte – kunstnere er ikke representert i noe galleri her hjemme.
Flere norske gallerier strever med å holde seg flytende, og er derfor også avhengig av å ha mer etablerte kunstnere som selger godt.
at for eksempel maleriet «Vinternatt i Rondane», som henger i Nasjonalgalleriet, er ganske flatt. Det tjener mer som et norsk ikon.
Ifølge Nordgren bytter mange kunstnere galleri for å nå stadig høyere i ligaen, og her er det ikke mange skandinaviske gallerier som kan konkurrere, mener han.
– Å satse på helt unge kunstnere betaler seg først over tid. Men Oslo har de senere årene fått mange nye, kortvarige gallerier, som har tatt et stort ansvar for den unge kunsten og ofte gjort den første seriøse jobben.
– Da kan kunstnerne få anerkjennelse – og være interessante for våre kjøpere og samlere. Ifølge Nordgren er situasjonen den samme i både Norge og Sverige:
– Vi ønsker velkommen oppmerksomhet og anerkjennelse i utlandet, og ser gjerne på det som en garanti, før vi satser på våre egne, unge kunstnere.
Hundre meter unna Standard er det et nytt lager: Galleri GOLSA. Der er bildene til Bjarne Melgaard og Bjertnes. Felles komposisjoner – med tekst og lyssetting.
Hvert kunstverk er et samarbeid, slik Tidemand og Gude i sin tid gjorde – uten sammenligning for øvrig. Slik vi ser det, er kunstverkene hos GOLSA en ekstrem blanding av råhet og finstemte følelser. Varhet. Modenhet.
Galleriene
Merk:
* Schloss er ikke et tradisjonelt galleri med en fast stall av kunstnere, men et utstillingssted
som inviterer kunstnere til å stille ut der. Grunnlagt av kunstneren Ida Ekblad og støttet av Kulturrådet.
** Spesielt sistnevnte er et superviktig mellomledd mellom norske og internasjonale
kunstscenen, ifølge Sune Nordgren.
Turen ender hos Peder Lund. Her er det bøker i meterhøye bokhyller – med stige – og japansk pornografi på toalettet.
Det er blå sand med krystaller på gulvet i det ene rommet, et kunstverk som har reist jorden rundt. En såkalt installasjon.
Vi tenker på det galleristen fra Standard sa: «De fleste kunstnere går i graven med mye kunst på lager».
Noen penselstrøk kan bli verdt millioner. Andre dør.
