100 år siden stemmerett for alle ble innført

17. juli markerer at det er nøyaktig hundre år siden det i praksis ble gitt stemmerett til alle i Norge.

I 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse om at stemmeretten ble inndratt dersom man mottok fattigstøtte. Vedtaket er ifølge Stortinget historisk viktig, og førte til at økonomisk og sosial status ikke lenger var avgjørende for om folk fikk fulle borgerrettigheterFjerningen av suspensjonsbestemmelsen hang tett sammen med at det i tiårene rundt 1900 var store endringer i synet på sosiale spørsmål, sosialhjelp, individets og menneskets verdighet og folkestyrets karakter.Å inndra stemmeretten til fattigfolk ble på mange måter et uttrykk for sosial urettferdighet. Det førte til at suspensjonsbestemmelsen enstemmig ble fjernet bare 21 år etter at den i 1898 ble innført.17. juli er det dermed 100 år siden det i praksis ble stemmerett for alle.- Var urettferdigNesten 50.000 personer fikk ikke stemme ved valget i 1915 fordi de hadde mottatt fattighjelp fra det offentlige. Å motta økonomisk støtte for eksempel for å kjøpe skolebøker og klær til barna, var nok til å miste retten til å stemme.Selv om kvinner fikk stemmerett på lik linje som menn i 1913, var det mange som i praksis ikke fikk bruke den som følge av suspensjonsbestemmelsen.- Selv om vi tenker at kvinner fikk stemmerett i 1913, var det likevel slik at to tredeler av dem som var rammet av suspensjonsbestemmelsen, var kvinner. Det var veldig urettferdig. Folk som hadde havnet i en uheldig situasjon, som følge av sykdom, ulykke, eller kvinner som var blitt enker, fikk ikke stemme fordi de mottok fattigstøtte, har stortingspresident Tone W. Trøen (H) tidligere uttalt til NTB.Markeres på StortingetMens mange nordmenn for 100 år siden kjempet for stemmeretten, er kampen i dag å få folk til å stemme. Siden 1983 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent, med bunnotering i 2003 på 59 prosent i kommunevalget og 55,6 prosent i fylkestingsvalget.Stemmerettsjubileet blir i år markert på Stortinget. Det var Bjørnar Moxnes (Rødt) som tilbake i 2017 foreslo markeringen. Det vil bli en nøktern markering med fokus på å spre kunnskap, har stortingspresident Tone W. Trøen (H) fortalt NTB.(©NTB)